Løs for x
x=\frac{9\sqrt{6}}{10}-\frac{8}{5}\approx 0,604540769
x=-\frac{9\sqrt{6}}{10}-\frac{8}{5}\approx -3,804540769
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
10x^{2}+32x-23=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-32±\sqrt{32^{2}-4\times 10\left(-23\right)}}{2\times 10}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 10 for a, 32 for b og -23 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-32±\sqrt{1024-4\times 10\left(-23\right)}}{2\times 10}
Kvadrer 32.
x=\frac{-32±\sqrt{1024-40\left(-23\right)}}{2\times 10}
Multipliser -4 ganger 10.
x=\frac{-32±\sqrt{1024+920}}{2\times 10}
Multipliser -40 ganger -23.
x=\frac{-32±\sqrt{1944}}{2\times 10}
Legg sammen 1024 og 920.
x=\frac{-32±18\sqrt{6}}{2\times 10}
Ta kvadratroten av 1944.
x=\frac{-32±18\sqrt{6}}{20}
Multipliser 2 ganger 10.
x=\frac{18\sqrt{6}-32}{20}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-32±18\sqrt{6}}{20} når ± er pluss. Legg sammen -32 og 18\sqrt{6}.
x=\frac{9\sqrt{6}}{10}-\frac{8}{5}
Del -32+18\sqrt{6} på 20.
x=\frac{-18\sqrt{6}-32}{20}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-32±18\sqrt{6}}{20} når ± er minus. Trekk fra 18\sqrt{6} fra -32.
x=-\frac{9\sqrt{6}}{10}-\frac{8}{5}
Del -32-18\sqrt{6} på 20.
x=\frac{9\sqrt{6}}{10}-\frac{8}{5} x=-\frac{9\sqrt{6}}{10}-\frac{8}{5}
Ligningen er nå løst.
10x^{2}+32x-23=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
10x^{2}+32x-23-\left(-23\right)=-\left(-23\right)
Legg til 23 på begge sider av ligningen.
10x^{2}+32x=-\left(-23\right)
Når du trekker fra -23 fra seg selv har du 0 igjen.
10x^{2}+32x=23
Trekk fra -23 fra 0.
\frac{10x^{2}+32x}{10}=\frac{23}{10}
Del begge sidene på 10.
x^{2}+\frac{32}{10}x=\frac{23}{10}
Hvis du deler på 10, gjør du om gangingen med 10.
x^{2}+\frac{16}{5}x=\frac{23}{10}
Forkort brøken \frac{32}{10} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x^{2}+\frac{16}{5}x+\left(\frac{8}{5}\right)^{2}=\frac{23}{10}+\left(\frac{8}{5}\right)^{2}
Del \frac{16}{5}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{8}{5}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{8}{5} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{16}{5}x+\frac{64}{25}=\frac{23}{10}+\frac{64}{25}
Kvadrer \frac{8}{5} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{16}{5}x+\frac{64}{25}=\frac{243}{50}
Legg sammen \frac{23}{10} og \frac{64}{25} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{8}{5}\right)^{2}=\frac{243}{50}
Faktoriser x^{2}+\frac{16}{5}x+\frac{64}{25}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{8}{5}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{243}{50}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{8}{5}=\frac{9\sqrt{6}}{10} x+\frac{8}{5}=-\frac{9\sqrt{6}}{10}
Forenkle.
x=\frac{9\sqrt{6}}{10}-\frac{8}{5} x=-\frac{9\sqrt{6}}{10}-\frac{8}{5}
Trekk fra \frac{8}{5} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}