Løs for k
k=-1
k=\frac{1}{10}=0,1
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=9 ab=10\left(-1\right)=-10
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 10k^{2}+ak+bk-1. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,10 -2,5
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -10.
-1+10=9 -2+5=3
Beregn summen for hvert par.
a=-1 b=10
Løsningen er paret som gir Summer 9.
\left(10k^{2}-k\right)+\left(10k-1\right)
Skriv om 10k^{2}+9k-1 som \left(10k^{2}-k\right)+\left(10k-1\right).
k\left(10k-1\right)+10k-1
Faktorer ut k i 10k^{2}-k.
\left(10k-1\right)\left(k+1\right)
Faktorer ut det felles leddet 10k-1 ved å bruke den distributive lov.
k=\frac{1}{10} k=-1
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 10k-1=0 og k+1=0.
10k^{2}+9k-1=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
k=\frac{-9±\sqrt{9^{2}-4\times 10\left(-1\right)}}{2\times 10}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 10 for a, 9 for b og -1 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
k=\frac{-9±\sqrt{81-4\times 10\left(-1\right)}}{2\times 10}
Kvadrer 9.
k=\frac{-9±\sqrt{81-40\left(-1\right)}}{2\times 10}
Multipliser -4 ganger 10.
k=\frac{-9±\sqrt{81+40}}{2\times 10}
Multipliser -40 ganger -1.
k=\frac{-9±\sqrt{121}}{2\times 10}
Legg sammen 81 og 40.
k=\frac{-9±11}{2\times 10}
Ta kvadratroten av 121.
k=\frac{-9±11}{20}
Multipliser 2 ganger 10.
k=\frac{2}{20}
Nå kan du løse formelen k=\frac{-9±11}{20} når ± er pluss. Legg sammen -9 og 11.
k=\frac{1}{10}
Forkort brøken \frac{2}{20} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
k=-\frac{20}{20}
Nå kan du løse formelen k=\frac{-9±11}{20} når ± er minus. Trekk fra 11 fra -9.
k=-1
Del -20 på 20.
k=\frac{1}{10} k=-1
Ligningen er nå løst.
10k^{2}+9k-1=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
10k^{2}+9k-1-\left(-1\right)=-\left(-1\right)
Legg til 1 på begge sider av ligningen.
10k^{2}+9k=-\left(-1\right)
Når du trekker fra -1 fra seg selv har du 0 igjen.
10k^{2}+9k=1
Trekk fra -1 fra 0.
\frac{10k^{2}+9k}{10}=\frac{1}{10}
Del begge sidene på 10.
k^{2}+\frac{9}{10}k=\frac{1}{10}
Hvis du deler på 10, gjør du om gangingen med 10.
k^{2}+\frac{9}{10}k+\left(\frac{9}{20}\right)^{2}=\frac{1}{10}+\left(\frac{9}{20}\right)^{2}
Del \frac{9}{10}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{9}{20}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{9}{20} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
k^{2}+\frac{9}{10}k+\frac{81}{400}=\frac{1}{10}+\frac{81}{400}
Kvadrer \frac{9}{20} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
k^{2}+\frac{9}{10}k+\frac{81}{400}=\frac{121}{400}
Legg sammen \frac{1}{10} og \frac{81}{400} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(k+\frac{9}{20}\right)^{2}=\frac{121}{400}
Faktoriser k^{2}+\frac{9}{10}k+\frac{81}{400}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(k+\frac{9}{20}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{121}{400}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
k+\frac{9}{20}=\frac{11}{20} k+\frac{9}{20}=-\frac{11}{20}
Forenkle.
k=\frac{1}{10} k=-1
Trekk fra \frac{9}{20} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}