Løs for x
x=\frac{\sqrt{15}}{3}-1\approx 0,290994449
x=-\frac{\sqrt{15}}{3}-1\approx -2,290994449
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
x^{2}+2x+1=\frac{5}{3}
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x^{2}+2x+1-\frac{5}{3}=\frac{5}{3}-\frac{5}{3}
Trekk fra \frac{5}{3} fra begge sider av ligningen.
x^{2}+2x+1-\frac{5}{3}=0
Når du trekker fra \frac{5}{3} fra seg selv har du 0 igjen.
x^{2}+2x-\frac{2}{3}=0
Trekk fra \frac{5}{3} fra 1.
x=\frac{-2±\sqrt{2^{2}-4\left(-\frac{2}{3}\right)}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, 2 for b og -\frac{2}{3} for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-2±\sqrt{4-4\left(-\frac{2}{3}\right)}}{2}
Kvadrer 2.
x=\frac{-2±\sqrt{4+\frac{8}{3}}}{2}
Multipliser -4 ganger -\frac{2}{3}.
x=\frac{-2±\sqrt{\frac{20}{3}}}{2}
Legg sammen 4 og \frac{8}{3}.
x=\frac{-2±\frac{2\sqrt{15}}{3}}{2}
Ta kvadratroten av \frac{20}{3}.
x=\frac{\frac{2\sqrt{15}}{3}-2}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±\frac{2\sqrt{15}}{3}}{2} når ± er pluss. Legg sammen -2 og \frac{2\sqrt{15}}{3}.
x=\frac{\sqrt{15}}{3}-1
Del -2+\frac{2\sqrt{15}}{3} på 2.
x=\frac{-\frac{2\sqrt{15}}{3}-2}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±\frac{2\sqrt{15}}{3}}{2} når ± er minus. Trekk fra \frac{2\sqrt{15}}{3} fra -2.
x=-\frac{\sqrt{15}}{3}-1
Del -2-\frac{2\sqrt{15}}{3} på 2.
x=\frac{\sqrt{15}}{3}-1 x=-\frac{\sqrt{15}}{3}-1
Ligningen er nå løst.
x^{2}+2x+1=\frac{5}{3}
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\left(x+1\right)^{2}=\frac{5}{3}
Faktoriser x^{2}+2x+1. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+1\right)^{2}}=\sqrt{\frac{5}{3}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+1=\frac{\sqrt{15}}{3} x+1=-\frac{\sqrt{15}}{3}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{15}}{3}-1 x=-\frac{\sqrt{15}}{3}-1
Trekk fra 1 fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}