Løs for x
x=\frac{2\sqrt{2}}{3}-1\approx -0,057190958
x=-\frac{2\sqrt{2}}{3}-1\approx -1,942809042
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
0=9\left(x^{2}+2x+1\right)-8
Bruk binomialformelen \left(a+b\right)^{2}=a^{2}+2ab+b^{2} til å utvide \left(x+1\right)^{2}.
0=9x^{2}+18x+9-8
Bruk den distributive lov til å multiplisere 9 med x^{2}+2x+1.
0=9x^{2}+18x+1
Trekk fra 8 fra 9 for å få 1.
9x^{2}+18x+1=0
Bytt om sidene, slik at alle variabelledd er på venstre side.
x=\frac{-18±\sqrt{18^{2}-4\times 9}}{2\times 9}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 9 for a, 18 for b og 1 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-18±\sqrt{324-4\times 9}}{2\times 9}
Kvadrer 18.
x=\frac{-18±\sqrt{324-36}}{2\times 9}
Multipliser -4 ganger 9.
x=\frac{-18±\sqrt{288}}{2\times 9}
Legg sammen 324 og -36.
x=\frac{-18±12\sqrt{2}}{2\times 9}
Ta kvadratroten av 288.
x=\frac{-18±12\sqrt{2}}{18}
Multipliser 2 ganger 9.
x=\frac{12\sqrt{2}-18}{18}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-18±12\sqrt{2}}{18} når ± er pluss. Legg sammen -18 og 12\sqrt{2}.
x=\frac{2\sqrt{2}}{3}-1
Del -18+12\sqrt{2} på 18.
x=\frac{-12\sqrt{2}-18}{18}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-18±12\sqrt{2}}{18} når ± er minus. Trekk fra 12\sqrt{2} fra -18.
x=-\frac{2\sqrt{2}}{3}-1
Del -18-12\sqrt{2} på 18.
x=\frac{2\sqrt{2}}{3}-1 x=-\frac{2\sqrt{2}}{3}-1
Ligningen er nå løst.
0=9\left(x^{2}+2x+1\right)-8
Bruk binomialformelen \left(a+b\right)^{2}=a^{2}+2ab+b^{2} til å utvide \left(x+1\right)^{2}.
0=9x^{2}+18x+9-8
Bruk den distributive lov til å multiplisere 9 med x^{2}+2x+1.
0=9x^{2}+18x+1
Trekk fra 8 fra 9 for å få 1.
9x^{2}+18x+1=0
Bytt om sidene, slik at alle variabelledd er på venstre side.
9x^{2}+18x=-1
Trekk fra 1 fra begge sider. Hvilket som helst tall trukket fra null gir sin negasjon.
\frac{9x^{2}+18x}{9}=-\frac{1}{9}
Del begge sidene på 9.
x^{2}+\frac{18}{9}x=-\frac{1}{9}
Hvis du deler på 9, gjør du om gangingen med 9.
x^{2}+2x=-\frac{1}{9}
Del 18 på 9.
x^{2}+2x+1^{2}=-\frac{1}{9}+1^{2}
Del 2, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få 1. Deretter legger du til kvadrat firkanten av 1 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+2x+1=-\frac{1}{9}+1
Kvadrer 1.
x^{2}+2x+1=\frac{8}{9}
Legg sammen -\frac{1}{9} og 1.
\left(x+1\right)^{2}=\frac{8}{9}
Faktoriser x^{2}+2x+1. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+1\right)^{2}}=\sqrt{\frac{8}{9}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+1=\frac{2\sqrt{2}}{3} x+1=-\frac{2\sqrt{2}}{3}
Forenkle.
x=\frac{2\sqrt{2}}{3}-1 x=-\frac{2\sqrt{2}}{3}-1
Trekk fra 1 fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}