Løs for x
x=\frac{3\sqrt{17}-11}{2}\approx 0,684658438
x=\frac{-3\sqrt{17}-11}{2}\approx -11,684658438
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
x^{2}+11x-8=0
Bytt om sidene, slik at alle variabelledd er på venstre side.
x=\frac{-11±\sqrt{11^{2}-4\left(-8\right)}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, 11 for b og -8 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-11±\sqrt{121-4\left(-8\right)}}{2}
Kvadrer 11.
x=\frac{-11±\sqrt{121+32}}{2}
Multipliser -4 ganger -8.
x=\frac{-11±\sqrt{153}}{2}
Legg sammen 121 og 32.
x=\frac{-11±3\sqrt{17}}{2}
Ta kvadratroten av 153.
x=\frac{3\sqrt{17}-11}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-11±3\sqrt{17}}{2} når ± er pluss. Legg sammen -11 og 3\sqrt{17}.
x=\frac{-3\sqrt{17}-11}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-11±3\sqrt{17}}{2} når ± er minus. Trekk fra 3\sqrt{17} fra -11.
x=\frac{3\sqrt{17}-11}{2} x=\frac{-3\sqrt{17}-11}{2}
Ligningen er nå løst.
x^{2}+11x-8=0
Bytt om sidene, slik at alle variabelledd er på venstre side.
x^{2}+11x=8
Legg til 8 på begge sider. Hvilket som helst tall pluss null gir seg selv.
x^{2}+11x+\left(\frac{11}{2}\right)^{2}=8+\left(\frac{11}{2}\right)^{2}
Del 11, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{11}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{11}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+11x+\frac{121}{4}=8+\frac{121}{4}
Kvadrer \frac{11}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+11x+\frac{121}{4}=\frac{153}{4}
Legg sammen 8 og \frac{121}{4}.
\left(x+\frac{11}{2}\right)^{2}=\frac{153}{4}
Faktoriser x^{2}+11x+\frac{121}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{11}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{153}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{11}{2}=\frac{3\sqrt{17}}{2} x+\frac{11}{2}=-\frac{3\sqrt{17}}{2}
Forenkle.
x=\frac{3\sqrt{17}-11}{2} x=\frac{-3\sqrt{17}-11}{2}
Trekk fra \frac{11}{2} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}