Løs for x (complex solution)
x=\frac{\sqrt{15}i}{12}+\frac{1}{4}\approx 0,25+0,322748612i
x=-\frac{\sqrt{15}i}{12}+\frac{1}{4}\approx 0,25-0,322748612i
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
6x^{2}-3x+1=0
Bytt om sidene, slik at alle variabelledd er på venstre side.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{\left(-3\right)^{2}-4\times 6}}{2\times 6}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 6 for a, -3 for b og 1 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-4\times 6}}{2\times 6}
Kvadrer -3.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-24}}{2\times 6}
Multipliser -4 ganger 6.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{-15}}{2\times 6}
Legg sammen 9 og -24.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{15}i}{2\times 6}
Ta kvadratroten av -15.
x=\frac{3±\sqrt{15}i}{2\times 6}
Det motsatte av -3 er 3.
x=\frac{3±\sqrt{15}i}{12}
Multipliser 2 ganger 6.
x=\frac{3+\sqrt{15}i}{12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±\sqrt{15}i}{12} når ± er pluss. Legg sammen 3 og i\sqrt{15}.
x=\frac{\sqrt{15}i}{12}+\frac{1}{4}
Del 3+i\sqrt{15} på 12.
x=\frac{-\sqrt{15}i+3}{12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±\sqrt{15}i}{12} når ± er minus. Trekk fra i\sqrt{15} fra 3.
x=-\frac{\sqrt{15}i}{12}+\frac{1}{4}
Del 3-i\sqrt{15} på 12.
x=\frac{\sqrt{15}i}{12}+\frac{1}{4} x=-\frac{\sqrt{15}i}{12}+\frac{1}{4}
Ligningen er nå løst.
6x^{2}-3x+1=0
Bytt om sidene, slik at alle variabelledd er på venstre side.
6x^{2}-3x=-1
Trekk fra 1 fra begge sider. Hvilket som helst tall trukket fra null gir sin negasjon.
\frac{6x^{2}-3x}{6}=-\frac{1}{6}
Del begge sidene på 6.
x^{2}+\left(-\frac{3}{6}\right)x=-\frac{1}{6}
Hvis du deler på 6, gjør du om gangingen med 6.
x^{2}-\frac{1}{2}x=-\frac{1}{6}
Forkort brøken \frac{-3}{6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 3.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\left(-\frac{1}{4}\right)^{2}=-\frac{1}{6}+\left(-\frac{1}{4}\right)^{2}
Del -\frac{1}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=-\frac{1}{6}+\frac{1}{16}
Kvadrer -\frac{1}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=-\frac{5}{48}
Legg sammen -\frac{1}{6} og \frac{1}{16} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{1}{4}\right)^{2}=-\frac{5}{48}
Faktoriser x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{4}\right)^{2}}=\sqrt{-\frac{5}{48}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{4}=\frac{\sqrt{15}i}{12} x-\frac{1}{4}=-\frac{\sqrt{15}i}{12}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{15}i}{12}+\frac{1}{4} x=-\frac{\sqrt{15}i}{12}+\frac{1}{4}
Legg til \frac{1}{4} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}