Løs for x
x=-2
x=8
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
-\frac{1}{4}x^{2}+\frac{3}{2}x+4=0
Bytt om sidene, slik at alle variabelledd er på venstre side.
x=\frac{-\frac{3}{2}±\sqrt{\left(\frac{3}{2}\right)^{2}-4\left(-\frac{1}{4}\right)\times 4}}{2\left(-\frac{1}{4}\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -\frac{1}{4} for a, \frac{3}{2} for b og 4 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\frac{3}{2}±\sqrt{\frac{9}{4}-4\left(-\frac{1}{4}\right)\times 4}}{2\left(-\frac{1}{4}\right)}
Kvadrer \frac{3}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x=\frac{-\frac{3}{2}±\sqrt{\frac{9}{4}+4}}{2\left(-\frac{1}{4}\right)}
Multipliser -4 ganger -\frac{1}{4}.
x=\frac{-\frac{3}{2}±\sqrt{\frac{25}{4}}}{2\left(-\frac{1}{4}\right)}
Legg sammen \frac{9}{4} og 4.
x=\frac{-\frac{3}{2}±\frac{5}{2}}{2\left(-\frac{1}{4}\right)}
Ta kvadratroten av \frac{25}{4}.
x=\frac{-\frac{3}{2}±\frac{5}{2}}{-\frac{1}{2}}
Multipliser 2 ganger -\frac{1}{4}.
x=\frac{1}{-\frac{1}{2}}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-\frac{3}{2}±\frac{5}{2}}{-\frac{1}{2}} når ± er pluss. Legg sammen -\frac{3}{2} og \frac{5}{2} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
x=-2
Del 1 på -\frac{1}{2} ved å multiplisere 1 med den resiproke verdien av -\frac{1}{2}.
x=-\frac{4}{-\frac{1}{2}}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-\frac{3}{2}±\frac{5}{2}}{-\frac{1}{2}} når ± er minus. Trekk fra \frac{5}{2} fra -\frac{3}{2} ved å finne en fellesnevner og trekke fra tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
x=8
Del -4 på -\frac{1}{2} ved å multiplisere -4 med den resiproke verdien av -\frac{1}{2}.
x=-2 x=8
Ligningen er nå løst.
-\frac{1}{4}x^{2}+\frac{3}{2}x+4=0
Bytt om sidene, slik at alle variabelledd er på venstre side.
-\frac{1}{4}x^{2}+\frac{3}{2}x=-4
Trekk fra 4 fra begge sider. Hvilket som helst tall trukket fra null gir sin negasjon.
\frac{-\frac{1}{4}x^{2}+\frac{3}{2}x}{-\frac{1}{4}}=-\frac{4}{-\frac{1}{4}}
Multipliser begge sider med -4.
x^{2}+\frac{\frac{3}{2}}{-\frac{1}{4}}x=-\frac{4}{-\frac{1}{4}}
Hvis du deler på -\frac{1}{4}, gjør du om gangingen med -\frac{1}{4}.
x^{2}-6x=-\frac{4}{-\frac{1}{4}}
Del \frac{3}{2} på -\frac{1}{4} ved å multiplisere \frac{3}{2} med den resiproke verdien av -\frac{1}{4}.
x^{2}-6x=16
Del -4 på -\frac{1}{4} ved å multiplisere -4 med den resiproke verdien av -\frac{1}{4}.
x^{2}-6x+\left(-3\right)^{2}=16+\left(-3\right)^{2}
Del -6, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -3. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -3 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-6x+9=16+9
Kvadrer -3.
x^{2}-6x+9=25
Legg sammen 16 og 9.
\left(x-3\right)^{2}=25
Faktoriser x^{2}-6x+9. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-3\right)^{2}}=\sqrt{25}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-3=5 x-3=-5
Forenkle.
x=8 x=-2
Legg til 3 på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}