Løs for x
x = -\frac{5}{3} = -1\frac{2}{3} \approx -1,666666667
x=1
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=-2 ab=-3\times 5=-15
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som -3x^{2}+ax+bx+5. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-15 3,-5
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -15.
1-15=-14 3-5=-2
Beregn summen for hvert par.
a=3 b=-5
Løsningen er paret som gir Summer -2.
\left(-3x^{2}+3x\right)+\left(-5x+5\right)
Skriv om -3x^{2}-2x+5 som \left(-3x^{2}+3x\right)+\left(-5x+5\right).
3x\left(-x+1\right)+5\left(-x+1\right)
Faktor ut 3x i den første og 5 i den andre gruppen.
\left(-x+1\right)\left(3x+5\right)
Faktorer ut det felles leddet -x+1 ved å bruke den distributive lov.
x=1 x=-\frac{5}{3}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse -x+1=0 og 3x+5=0.
-3x^{2}-2x+5=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{\left(-2\right)^{2}-4\left(-3\right)\times 5}}{2\left(-3\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -3 for a, -2 for b og 5 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-4\left(-3\right)\times 5}}{2\left(-3\right)}
Kvadrer -2.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4+12\times 5}}{2\left(-3\right)}
Multipliser -4 ganger -3.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4+60}}{2\left(-3\right)}
Multipliser 12 ganger 5.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{64}}{2\left(-3\right)}
Legg sammen 4 og 60.
x=\frac{-\left(-2\right)±8}{2\left(-3\right)}
Ta kvadratroten av 64.
x=\frac{2±8}{2\left(-3\right)}
Det motsatte av -2 er 2.
x=\frac{2±8}{-6}
Multipliser 2 ganger -3.
x=\frac{10}{-6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{2±8}{-6} når ± er pluss. Legg sammen 2 og 8.
x=-\frac{5}{3}
Forkort brøken \frac{10}{-6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=-\frac{6}{-6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{2±8}{-6} når ± er minus. Trekk fra 8 fra 2.
x=1
Del -6 på -6.
x=-\frac{5}{3} x=1
Ligningen er nå løst.
-3x^{2}-2x+5=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
-3x^{2}-2x+5-5=-5
Trekk fra 5 fra begge sider av ligningen.
-3x^{2}-2x=-5
Når du trekker fra 5 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{-3x^{2}-2x}{-3}=-\frac{5}{-3}
Del begge sidene på -3.
x^{2}+\left(-\frac{2}{-3}\right)x=-\frac{5}{-3}
Hvis du deler på -3, gjør du om gangingen med -3.
x^{2}+\frac{2}{3}x=-\frac{5}{-3}
Del -2 på -3.
x^{2}+\frac{2}{3}x=\frac{5}{3}
Del -5 på -3.
x^{2}+\frac{2}{3}x+\left(\frac{1}{3}\right)^{2}=\frac{5}{3}+\left(\frac{1}{3}\right)^{2}
Del \frac{2}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{3}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{3} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}=\frac{5}{3}+\frac{1}{9}
Kvadrer \frac{1}{3} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}=\frac{16}{9}
Legg sammen \frac{5}{3} og \frac{1}{9} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{1}{3}\right)^{2}=\frac{16}{9}
Faktoriser x^{2}+\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{1}{3}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{16}{9}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{1}{3}=\frac{4}{3} x+\frac{1}{3}=-\frac{4}{3}
Forenkle.
x=1 x=-\frac{5}{3}
Trekk fra \frac{1}{3} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}