Løs for x (complex solution)
x=\frac{-1+\sqrt{3}i}{2}\approx -0,5+0,866025404i
x=\frac{-\sqrt{3}i-1}{2}\approx -0,5-0,866025404i
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
-\left(x^{2}+x-2\right)=3
Bruk den distributive lov til å multiplisere x-1 med x+2 og kombinere like ledd.
-x^{2}-x+2=3
Du finner den motsatte av x^{2}+x-2 ved å finne den motsatte av hvert ledd.
-x^{2}-x+2-3=0
Trekk fra 3 fra begge sider.
-x^{2}-x-1=0
Trekk fra 3 fra 2 for å få -1.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-4\left(-1\right)\left(-1\right)}}{2\left(-1\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -1 for a, -1 for b og -1 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1+4\left(-1\right)}}{2\left(-1\right)}
Multipliser -4 ganger -1.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-4}}{2\left(-1\right)}
Multipliser 4 ganger -1.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{-3}}{2\left(-1\right)}
Legg sammen 1 og -4.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{3}i}{2\left(-1\right)}
Ta kvadratroten av -3.
x=\frac{1±\sqrt{3}i}{2\left(-1\right)}
Det motsatte av -1 er 1.
x=\frac{1±\sqrt{3}i}{-2}
Multipliser 2 ganger -1.
x=\frac{1+\sqrt{3}i}{-2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{1±\sqrt{3}i}{-2} når ± er pluss. Legg sammen 1 og i\sqrt{3}.
x=\frac{-\sqrt{3}i-1}{2}
Del 1+i\sqrt{3} på -2.
x=\frac{-\sqrt{3}i+1}{-2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{1±\sqrt{3}i}{-2} når ± er minus. Trekk fra i\sqrt{3} fra 1.
x=\frac{-1+\sqrt{3}i}{2}
Del 1-i\sqrt{3} på -2.
x=\frac{-\sqrt{3}i-1}{2} x=\frac{-1+\sqrt{3}i}{2}
Ligningen er nå løst.
-\left(x^{2}+x-2\right)=3
Bruk den distributive lov til å multiplisere x-1 med x+2 og kombinere like ledd.
-x^{2}-x+2=3
Du finner den motsatte av x^{2}+x-2 ved å finne den motsatte av hvert ledd.
-x^{2}-x=3-2
Trekk fra 2 fra begge sider.
-x^{2}-x=1
Trekk fra 2 fra 3 for å få 1.
\frac{-x^{2}-x}{-1}=\frac{1}{-1}
Del begge sidene på -1.
x^{2}+\left(-\frac{1}{-1}\right)x=\frac{1}{-1}
Hvis du deler på -1, gjør du om gangingen med -1.
x^{2}+x=\frac{1}{-1}
Del -1 på -1.
x^{2}+x=-1
Del 1 på -1.
x^{2}+x+\left(\frac{1}{2}\right)^{2}=-1+\left(\frac{1}{2}\right)^{2}
Del 1, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+x+\frac{1}{4}=-1+\frac{1}{4}
Kvadrer \frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+x+\frac{1}{4}=-\frac{3}{4}
Legg sammen -1 og \frac{1}{4}.
\left(x+\frac{1}{2}\right)^{2}=-\frac{3}{4}
Faktoriser x^{2}+x+\frac{1}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{1}{2}\right)^{2}}=\sqrt{-\frac{3}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{1}{2}=\frac{\sqrt{3}i}{2} x+\frac{1}{2}=-\frac{\sqrt{3}i}{2}
Forenkle.
x=\frac{-1+\sqrt{3}i}{2} x=\frac{-\sqrt{3}i-1}{2}
Trekk fra \frac{1}{2} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}