Løs for x
x=5
x=-\frac{1}{3}\approx -0,333333333
Graf
Spørrelek
Polynomial
5 problemer som ligner på:
- x ^ { 2 } + 14 x - 13 = 2 x ^ { 2 } + 6 x - 18 - 6 x
Aksje
Kopiert til utklippstavle
-x^{2}+14x-13=2x^{2}-18
Kombiner 6x og -6x for å få 0.
-x^{2}+14x-13-2x^{2}=-18
Trekk fra 2x^{2} fra begge sider.
-x^{2}+14x-13-2x^{2}+18=0
Legg til 18 på begge sider.
-x^{2}+14x+5-2x^{2}=0
Legg sammen -13 og 18 for å få 5.
-3x^{2}+14x+5=0
Kombiner -x^{2} og -2x^{2} for å få -3x^{2}.
a+b=14 ab=-3\times 5=-15
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som -3x^{2}+ax+bx+5. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,15 -3,5
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -15.
-1+15=14 -3+5=2
Beregn summen for hvert par.
a=15 b=-1
Løsningen er paret som gir Summer 14.
\left(-3x^{2}+15x\right)+\left(-x+5\right)
Skriv om -3x^{2}+14x+5 som \left(-3x^{2}+15x\right)+\left(-x+5\right).
3x\left(-x+5\right)-x+5
Faktorer ut 3x i -3x^{2}+15x.
\left(-x+5\right)\left(3x+1\right)
Faktorer ut det felles leddet -x+5 ved å bruke den distributive lov.
x=5 x=-\frac{1}{3}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse -x+5=0 og 3x+1=0.
-x^{2}+14x-13=2x^{2}-18
Kombiner 6x og -6x for å få 0.
-x^{2}+14x-13-2x^{2}=-18
Trekk fra 2x^{2} fra begge sider.
-x^{2}+14x-13-2x^{2}+18=0
Legg til 18 på begge sider.
-x^{2}+14x+5-2x^{2}=0
Legg sammen -13 og 18 for å få 5.
-3x^{2}+14x+5=0
Kombiner -x^{2} og -2x^{2} for å få -3x^{2}.
x=\frac{-14±\sqrt{14^{2}-4\left(-3\right)\times 5}}{2\left(-3\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -3 for a, 14 for b og 5 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-14±\sqrt{196-4\left(-3\right)\times 5}}{2\left(-3\right)}
Kvadrer 14.
x=\frac{-14±\sqrt{196+12\times 5}}{2\left(-3\right)}
Multipliser -4 ganger -3.
x=\frac{-14±\sqrt{196+60}}{2\left(-3\right)}
Multipliser 12 ganger 5.
x=\frac{-14±\sqrt{256}}{2\left(-3\right)}
Legg sammen 196 og 60.
x=\frac{-14±16}{2\left(-3\right)}
Ta kvadratroten av 256.
x=\frac{-14±16}{-6}
Multipliser 2 ganger -3.
x=\frac{2}{-6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-14±16}{-6} når ± er pluss. Legg sammen -14 og 16.
x=-\frac{1}{3}
Forkort brøken \frac{2}{-6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=-\frac{30}{-6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-14±16}{-6} når ± er minus. Trekk fra 16 fra -14.
x=5
Del -30 på -6.
x=-\frac{1}{3} x=5
Ligningen er nå løst.
-x^{2}+14x-13=2x^{2}-18
Kombiner 6x og -6x for å få 0.
-x^{2}+14x-13-2x^{2}=-18
Trekk fra 2x^{2} fra begge sider.
-x^{2}+14x-2x^{2}=-18+13
Legg til 13 på begge sider.
-x^{2}+14x-2x^{2}=-5
Legg sammen -18 og 13 for å få -5.
-3x^{2}+14x=-5
Kombiner -x^{2} og -2x^{2} for å få -3x^{2}.
\frac{-3x^{2}+14x}{-3}=-\frac{5}{-3}
Del begge sidene på -3.
x^{2}+\frac{14}{-3}x=-\frac{5}{-3}
Hvis du deler på -3, gjør du om gangingen med -3.
x^{2}-\frac{14}{3}x=-\frac{5}{-3}
Del 14 på -3.
x^{2}-\frac{14}{3}x=\frac{5}{3}
Del -5 på -3.
x^{2}-\frac{14}{3}x+\left(-\frac{7}{3}\right)^{2}=\frac{5}{3}+\left(-\frac{7}{3}\right)^{2}
Del -\frac{14}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{7}{3}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{7}{3} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{14}{3}x+\frac{49}{9}=\frac{5}{3}+\frac{49}{9}
Kvadrer -\frac{7}{3} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{14}{3}x+\frac{49}{9}=\frac{64}{9}
Legg sammen \frac{5}{3} og \frac{49}{9} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{7}{3}\right)^{2}=\frac{64}{9}
Faktoriser x^{2}-\frac{14}{3}x+\frac{49}{9}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{7}{3}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{64}{9}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{7}{3}=\frac{8}{3} x-\frac{7}{3}=-\frac{8}{3}
Forenkle.
x=5 x=-\frac{1}{3}
Legg til \frac{7}{3} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}