Løs for x
x=-\frac{1}{2}=-0,5
x = -\frac{8}{3} = -2\frac{2}{3} \approx -2,666666667
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
-9x=6x^{2}+8+10x
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2 med 3x^{2}+4.
-9x-6x^{2}=8+10x
Trekk fra 6x^{2} fra begge sider.
-9x-6x^{2}-8=10x
Trekk fra 8 fra begge sider.
-9x-6x^{2}-8-10x=0
Trekk fra 10x fra begge sider.
-19x-6x^{2}-8=0
Kombiner -9x og -10x for å få -19x.
-6x^{2}-19x-8=0
Skriv polynomet på standardform ved å plassere leddene i rekkefølge fra høyeste til laveste potens.
a+b=-19 ab=-6\left(-8\right)=48
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som -6x^{2}+ax+bx-8. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,-48 -2,-24 -3,-16 -4,-12 -6,-8
Siden ab er positiv, a og b har samme fortegn. Siden a+b er negativ, er både a og b negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt 48.
-1-48=-49 -2-24=-26 -3-16=-19 -4-12=-16 -6-8=-14
Beregn summen for hvert par.
a=-3 b=-16
Løsningen er paret som gir Summer -19.
\left(-6x^{2}-3x\right)+\left(-16x-8\right)
Skriv om -6x^{2}-19x-8 som \left(-6x^{2}-3x\right)+\left(-16x-8\right).
-3x\left(2x+1\right)-8\left(2x+1\right)
Faktor ut -3x i den første og -8 i den andre gruppen.
\left(2x+1\right)\left(-3x-8\right)
Faktorer ut det felles leddet 2x+1 ved å bruke den distributive lov.
x=-\frac{1}{2} x=-\frac{8}{3}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 2x+1=0 og -3x-8=0.
-9x=6x^{2}+8+10x
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2 med 3x^{2}+4.
-9x-6x^{2}=8+10x
Trekk fra 6x^{2} fra begge sider.
-9x-6x^{2}-8=10x
Trekk fra 8 fra begge sider.
-9x-6x^{2}-8-10x=0
Trekk fra 10x fra begge sider.
-19x-6x^{2}-8=0
Kombiner -9x og -10x for å få -19x.
-6x^{2}-19x-8=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-19\right)±\sqrt{\left(-19\right)^{2}-4\left(-6\right)\left(-8\right)}}{2\left(-6\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -6 for a, -19 for b og -8 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-19\right)±\sqrt{361-4\left(-6\right)\left(-8\right)}}{2\left(-6\right)}
Kvadrer -19.
x=\frac{-\left(-19\right)±\sqrt{361+24\left(-8\right)}}{2\left(-6\right)}
Multipliser -4 ganger -6.
x=\frac{-\left(-19\right)±\sqrt{361-192}}{2\left(-6\right)}
Multipliser 24 ganger -8.
x=\frac{-\left(-19\right)±\sqrt{169}}{2\left(-6\right)}
Legg sammen 361 og -192.
x=\frac{-\left(-19\right)±13}{2\left(-6\right)}
Ta kvadratroten av 169.
x=\frac{19±13}{2\left(-6\right)}
Det motsatte av -19 er 19.
x=\frac{19±13}{-12}
Multipliser 2 ganger -6.
x=\frac{32}{-12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{19±13}{-12} når ± er pluss. Legg sammen 19 og 13.
x=-\frac{8}{3}
Forkort brøken \frac{32}{-12} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 4.
x=\frac{6}{-12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{19±13}{-12} når ± er minus. Trekk fra 13 fra 19.
x=-\frac{1}{2}
Forkort brøken \frac{6}{-12} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 6.
x=-\frac{8}{3} x=-\frac{1}{2}
Ligningen er nå løst.
-9x=6x^{2}+8+10x
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2 med 3x^{2}+4.
-9x-6x^{2}=8+10x
Trekk fra 6x^{2} fra begge sider.
-9x-6x^{2}-10x=8
Trekk fra 10x fra begge sider.
-19x-6x^{2}=8
Kombiner -9x og -10x for å få -19x.
-6x^{2}-19x=8
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{-6x^{2}-19x}{-6}=\frac{8}{-6}
Del begge sidene på -6.
x^{2}+\left(-\frac{19}{-6}\right)x=\frac{8}{-6}
Hvis du deler på -6, gjør du om gangingen med -6.
x^{2}+\frac{19}{6}x=\frac{8}{-6}
Del -19 på -6.
x^{2}+\frac{19}{6}x=-\frac{4}{3}
Forkort brøken \frac{8}{-6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x^{2}+\frac{19}{6}x+\left(\frac{19}{12}\right)^{2}=-\frac{4}{3}+\left(\frac{19}{12}\right)^{2}
Del \frac{19}{6}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{19}{12}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{19}{12} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{19}{6}x+\frac{361}{144}=-\frac{4}{3}+\frac{361}{144}
Kvadrer \frac{19}{12} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{19}{6}x+\frac{361}{144}=\frac{169}{144}
Legg sammen -\frac{4}{3} og \frac{361}{144} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{19}{12}\right)^{2}=\frac{169}{144}
Faktoriser x^{2}+\frac{19}{6}x+\frac{361}{144}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{19}{12}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{169}{144}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{19}{12}=\frac{13}{12} x+\frac{19}{12}=-\frac{13}{12}
Forenkle.
x=-\frac{1}{2} x=-\frac{8}{3}
Trekk fra \frac{19}{12} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}