Løs for x
x=\frac{1}{2}=0,5
x=-1
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
-6x^{2}-3x=-3
Trekk fra 3x fra begge sider.
-6x^{2}-3x+3=0
Legg til 3 på begge sider.
-2x^{2}-x+1=0
Del begge sidene på 3.
a+b=-1 ab=-2=-2
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som -2x^{2}+ax+bx+1. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
a=1 b=-2
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Det eneste paret er system løsningen.
\left(-2x^{2}+x\right)+\left(-2x+1\right)
Skriv om -2x^{2}-x+1 som \left(-2x^{2}+x\right)+\left(-2x+1\right).
-x\left(2x-1\right)-\left(2x-1\right)
Faktor ut -x i den første og -1 i den andre gruppen.
\left(2x-1\right)\left(-x-1\right)
Faktorer ut det felles leddet 2x-1 ved å bruke den distributive lov.
x=\frac{1}{2} x=-1
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 2x-1=0 og -x-1=0.
-6x^{2}-3x=-3
Trekk fra 3x fra begge sider.
-6x^{2}-3x+3=0
Legg til 3 på begge sider.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{\left(-3\right)^{2}-4\left(-6\right)\times 3}}{2\left(-6\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -6 for a, -3 for b og 3 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-4\left(-6\right)\times 3}}{2\left(-6\right)}
Kvadrer -3.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9+24\times 3}}{2\left(-6\right)}
Multipliser -4 ganger -6.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9+72}}{2\left(-6\right)}
Multipliser 24 ganger 3.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{81}}{2\left(-6\right)}
Legg sammen 9 og 72.
x=\frac{-\left(-3\right)±9}{2\left(-6\right)}
Ta kvadratroten av 81.
x=\frac{3±9}{2\left(-6\right)}
Det motsatte av -3 er 3.
x=\frac{3±9}{-12}
Multipliser 2 ganger -6.
x=\frac{12}{-12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±9}{-12} når ± er pluss. Legg sammen 3 og 9.
x=-1
Del 12 på -12.
x=-\frac{6}{-12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±9}{-12} når ± er minus. Trekk fra 9 fra 3.
x=\frac{1}{2}
Forkort brøken \frac{-6}{-12} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 6.
x=-1 x=\frac{1}{2}
Ligningen er nå løst.
-6x^{2}-3x=-3
Trekk fra 3x fra begge sider.
\frac{-6x^{2}-3x}{-6}=-\frac{3}{-6}
Del begge sidene på -6.
x^{2}+\left(-\frac{3}{-6}\right)x=-\frac{3}{-6}
Hvis du deler på -6, gjør du om gangingen med -6.
x^{2}+\frac{1}{2}x=-\frac{3}{-6}
Forkort brøken \frac{-3}{-6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 3.
x^{2}+\frac{1}{2}x=\frac{1}{2}
Forkort brøken \frac{-3}{-6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 3.
x^{2}+\frac{1}{2}x+\left(\frac{1}{4}\right)^{2}=\frac{1}{2}+\left(\frac{1}{4}\right)^{2}
Del \frac{1}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=\frac{1}{2}+\frac{1}{16}
Kvadrer \frac{1}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=\frac{9}{16}
Legg sammen \frac{1}{2} og \frac{1}{16} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{1}{4}\right)^{2}=\frac{9}{16}
Faktoriser x^{2}+\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{1}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{9}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{1}{4}=\frac{3}{4} x+\frac{1}{4}=-\frac{3}{4}
Forenkle.
x=\frac{1}{2} x=-1
Trekk fra \frac{1}{4} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}