Løs for x (complex solution)
x=\frac{-1+\sqrt{11}i}{6}\approx -0,166666667+0,552770798i
x=\frac{-\sqrt{11}i-1}{6}\approx -0,166666667-0,552770798i
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
-5x^{2}-2-x^{2}=2x
Trekk fra x^{2} fra begge sider.
-6x^{2}-2=2x
Kombiner -5x^{2} og -x^{2} for å få -6x^{2}.
-6x^{2}-2-2x=0
Trekk fra 2x fra begge sider.
-6x^{2}-2x-2=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{\left(-2\right)^{2}-4\left(-6\right)\left(-2\right)}}{2\left(-6\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -6 for a, -2 for b og -2 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-4\left(-6\right)\left(-2\right)}}{2\left(-6\right)}
Kvadrer -2.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4+24\left(-2\right)}}{2\left(-6\right)}
Multipliser -4 ganger -6.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-48}}{2\left(-6\right)}
Multipliser 24 ganger -2.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{-44}}{2\left(-6\right)}
Legg sammen 4 og -48.
x=\frac{-\left(-2\right)±2\sqrt{11}i}{2\left(-6\right)}
Ta kvadratroten av -44.
x=\frac{2±2\sqrt{11}i}{2\left(-6\right)}
Det motsatte av -2 er 2.
x=\frac{2±2\sqrt{11}i}{-12}
Multipliser 2 ganger -6.
x=\frac{2+2\sqrt{11}i}{-12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{2±2\sqrt{11}i}{-12} når ± er pluss. Legg sammen 2 og 2i\sqrt{11}.
x=\frac{-\sqrt{11}i-1}{6}
Del 2+2i\sqrt{11} på -12.
x=\frac{-2\sqrt{11}i+2}{-12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{2±2\sqrt{11}i}{-12} når ± er minus. Trekk fra 2i\sqrt{11} fra 2.
x=\frac{-1+\sqrt{11}i}{6}
Del 2-2i\sqrt{11} på -12.
x=\frac{-\sqrt{11}i-1}{6} x=\frac{-1+\sqrt{11}i}{6}
Ligningen er nå løst.
-5x^{2}-2-x^{2}=2x
Trekk fra x^{2} fra begge sider.
-6x^{2}-2=2x
Kombiner -5x^{2} og -x^{2} for å få -6x^{2}.
-6x^{2}-2-2x=0
Trekk fra 2x fra begge sider.
-6x^{2}-2x=2
Legg til 2 på begge sider. Hvilket som helst tall pluss null gir seg selv.
\frac{-6x^{2}-2x}{-6}=\frac{2}{-6}
Del begge sidene på -6.
x^{2}+\left(-\frac{2}{-6}\right)x=\frac{2}{-6}
Hvis du deler på -6, gjør du om gangingen med -6.
x^{2}+\frac{1}{3}x=\frac{2}{-6}
Forkort brøken \frac{-2}{-6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x^{2}+\frac{1}{3}x=-\frac{1}{3}
Forkort brøken \frac{2}{-6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x^{2}+\frac{1}{3}x+\left(\frac{1}{6}\right)^{2}=-\frac{1}{3}+\left(\frac{1}{6}\right)^{2}
Del \frac{1}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{6}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{6} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{1}{3}x+\frac{1}{36}=-\frac{1}{3}+\frac{1}{36}
Kvadrer \frac{1}{6} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{1}{3}x+\frac{1}{36}=-\frac{11}{36}
Legg sammen -\frac{1}{3} og \frac{1}{36} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{1}{6}\right)^{2}=-\frac{11}{36}
Faktoriser x^{2}+\frac{1}{3}x+\frac{1}{36}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{1}{6}\right)^{2}}=\sqrt{-\frac{11}{36}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{1}{6}=\frac{\sqrt{11}i}{6} x+\frac{1}{6}=-\frac{\sqrt{11}i}{6}
Forenkle.
x=\frac{-1+\sqrt{11}i}{6} x=\frac{-\sqrt{11}i-1}{6}
Trekk fra \frac{1}{6} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}