Løs for x
x=1
x=-\frac{1}{2}=-0,5
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
-2x^{2}+x+1=0
Del begge sidene på 2.
a+b=1 ab=-2=-2
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som -2x^{2}+ax+bx+1. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
a=2 b=-1
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Det eneste paret er system løsningen.
\left(-2x^{2}+2x\right)+\left(-x+1\right)
Skriv om -2x^{2}+x+1 som \left(-2x^{2}+2x\right)+\left(-x+1\right).
2x\left(-x+1\right)-x+1
Faktorer ut 2x i -2x^{2}+2x.
\left(-x+1\right)\left(2x+1\right)
Faktorer ut det felles leddet -x+1 ved å bruke den distributive lov.
x=1 x=-\frac{1}{2}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse -x+1=0 og 2x+1=0.
-4x^{2}+2x+2=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-2±\sqrt{2^{2}-4\left(-4\right)\times 2}}{2\left(-4\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -4 for a, 2 for b og 2 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-2±\sqrt{4-4\left(-4\right)\times 2}}{2\left(-4\right)}
Kvadrer 2.
x=\frac{-2±\sqrt{4+16\times 2}}{2\left(-4\right)}
Multipliser -4 ganger -4.
x=\frac{-2±\sqrt{4+32}}{2\left(-4\right)}
Multipliser 16 ganger 2.
x=\frac{-2±\sqrt{36}}{2\left(-4\right)}
Legg sammen 4 og 32.
x=\frac{-2±6}{2\left(-4\right)}
Ta kvadratroten av 36.
x=\frac{-2±6}{-8}
Multipliser 2 ganger -4.
x=\frac{4}{-8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±6}{-8} når ± er pluss. Legg sammen -2 og 6.
x=-\frac{1}{2}
Forkort brøken \frac{4}{-8} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 4.
x=-\frac{8}{-8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±6}{-8} når ± er minus. Trekk fra 6 fra -2.
x=1
Del -8 på -8.
x=-\frac{1}{2} x=1
Ligningen er nå løst.
-4x^{2}+2x+2=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
-4x^{2}+2x+2-2=-2
Trekk fra 2 fra begge sider av ligningen.
-4x^{2}+2x=-2
Når du trekker fra 2 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{-4x^{2}+2x}{-4}=-\frac{2}{-4}
Del begge sidene på -4.
x^{2}+\frac{2}{-4}x=-\frac{2}{-4}
Hvis du deler på -4, gjør du om gangingen med -4.
x^{2}-\frac{1}{2}x=-\frac{2}{-4}
Forkort brøken \frac{2}{-4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x^{2}-\frac{1}{2}x=\frac{1}{2}
Forkort brøken \frac{-2}{-4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\left(-\frac{1}{4}\right)^{2}=\frac{1}{2}+\left(-\frac{1}{4}\right)^{2}
Del -\frac{1}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=\frac{1}{2}+\frac{1}{16}
Kvadrer -\frac{1}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=\frac{9}{16}
Legg sammen \frac{1}{2} og \frac{1}{16} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{1}{4}\right)^{2}=\frac{9}{16}
Faktoriser x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{9}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{4}=\frac{3}{4} x-\frac{1}{4}=-\frac{3}{4}
Forenkle.
x=1 x=-\frac{1}{2}
Legg til \frac{1}{4} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}