Løs for n
n=\frac{\sqrt{7}+5}{9}\approx 0,849527923
n=\frac{5-\sqrt{7}}{9}\approx 0,261583188
Aksje
Kopiert til utklippstavle
-4=n\left(18\left(n-1\right)-2\right)
Multipliser 2 med 9 for å få 18.
-4=n\left(18n-18-2\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere 18 med n-1.
-4=n\left(18n-20\right)
Trekk fra 2 fra -18 for å få -20.
-4=18n^{2}-20n
Bruk den distributive lov til å multiplisere n med 18n-20.
18n^{2}-20n=-4
Bytt om sidene, slik at alle variabelledd er på venstre side.
18n^{2}-20n+4=0
Legg til 4 på begge sider.
n=\frac{-\left(-20\right)±\sqrt{\left(-20\right)^{2}-4\times 18\times 4}}{2\times 18}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 18 for a, -20 for b og 4 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
n=\frac{-\left(-20\right)±\sqrt{400-4\times 18\times 4}}{2\times 18}
Kvadrer -20.
n=\frac{-\left(-20\right)±\sqrt{400-72\times 4}}{2\times 18}
Multipliser -4 ganger 18.
n=\frac{-\left(-20\right)±\sqrt{400-288}}{2\times 18}
Multipliser -72 ganger 4.
n=\frac{-\left(-20\right)±\sqrt{112}}{2\times 18}
Legg sammen 400 og -288.
n=\frac{-\left(-20\right)±4\sqrt{7}}{2\times 18}
Ta kvadratroten av 112.
n=\frac{20±4\sqrt{7}}{2\times 18}
Det motsatte av -20 er 20.
n=\frac{20±4\sqrt{7}}{36}
Multipliser 2 ganger 18.
n=\frac{4\sqrt{7}+20}{36}
Nå kan du løse formelen n=\frac{20±4\sqrt{7}}{36} når ± er pluss. Legg sammen 20 og 4\sqrt{7}.
n=\frac{\sqrt{7}+5}{9}
Del 20+4\sqrt{7} på 36.
n=\frac{20-4\sqrt{7}}{36}
Nå kan du løse formelen n=\frac{20±4\sqrt{7}}{36} når ± er minus. Trekk fra 4\sqrt{7} fra 20.
n=\frac{5-\sqrt{7}}{9}
Del 20-4\sqrt{7} på 36.
n=\frac{\sqrt{7}+5}{9} n=\frac{5-\sqrt{7}}{9}
Ligningen er nå løst.
-4=n\left(18\left(n-1\right)-2\right)
Multipliser 2 med 9 for å få 18.
-4=n\left(18n-18-2\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere 18 med n-1.
-4=n\left(18n-20\right)
Trekk fra 2 fra -18 for å få -20.
-4=18n^{2}-20n
Bruk den distributive lov til å multiplisere n med 18n-20.
18n^{2}-20n=-4
Bytt om sidene, slik at alle variabelledd er på venstre side.
\frac{18n^{2}-20n}{18}=-\frac{4}{18}
Del begge sidene på 18.
n^{2}+\left(-\frac{20}{18}\right)n=-\frac{4}{18}
Hvis du deler på 18, gjør du om gangingen med 18.
n^{2}-\frac{10}{9}n=-\frac{4}{18}
Forkort brøken \frac{-20}{18} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
n^{2}-\frac{10}{9}n=-\frac{2}{9}
Forkort brøken \frac{-4}{18} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
n^{2}-\frac{10}{9}n+\left(-\frac{5}{9}\right)^{2}=-\frac{2}{9}+\left(-\frac{5}{9}\right)^{2}
Del -\frac{10}{9}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{5}{9}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{5}{9} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
n^{2}-\frac{10}{9}n+\frac{25}{81}=-\frac{2}{9}+\frac{25}{81}
Kvadrer -\frac{5}{9} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
n^{2}-\frac{10}{9}n+\frac{25}{81}=\frac{7}{81}
Legg sammen -\frac{2}{9} og \frac{25}{81} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(n-\frac{5}{9}\right)^{2}=\frac{7}{81}
Faktoriser n^{2}-\frac{10}{9}n+\frac{25}{81}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(n-\frac{5}{9}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{7}{81}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
n-\frac{5}{9}=\frac{\sqrt{7}}{9} n-\frac{5}{9}=-\frac{\sqrt{7}}{9}
Forenkle.
n=\frac{\sqrt{7}+5}{9} n=\frac{5-\sqrt{7}}{9}
Legg til \frac{5}{9} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}