Løs for y
y=\frac{\sqrt{39}}{3}-1\approx 1,081665999
y=-\frac{\sqrt{39}}{3}-1\approx -3,081665999
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
-3y^{2}-6y=-10
Trekk fra 6y fra begge sider.
-3y^{2}-6y+10=0
Legg til 10 på begge sider.
y=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{\left(-6\right)^{2}-4\left(-3\right)\times 10}}{2\left(-3\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -3 for a, -6 for b og 10 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
y=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{36-4\left(-3\right)\times 10}}{2\left(-3\right)}
Kvadrer -6.
y=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{36+12\times 10}}{2\left(-3\right)}
Multipliser -4 ganger -3.
y=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{36+120}}{2\left(-3\right)}
Multipliser 12 ganger 10.
y=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{156}}{2\left(-3\right)}
Legg sammen 36 og 120.
y=\frac{-\left(-6\right)±2\sqrt{39}}{2\left(-3\right)}
Ta kvadratroten av 156.
y=\frac{6±2\sqrt{39}}{2\left(-3\right)}
Det motsatte av -6 er 6.
y=\frac{6±2\sqrt{39}}{-6}
Multipliser 2 ganger -3.
y=\frac{2\sqrt{39}+6}{-6}
Nå kan du løse formelen y=\frac{6±2\sqrt{39}}{-6} når ± er pluss. Legg sammen 6 og 2\sqrt{39}.
y=-\frac{\sqrt{39}}{3}-1
Del 6+2\sqrt{39} på -6.
y=\frac{6-2\sqrt{39}}{-6}
Nå kan du løse formelen y=\frac{6±2\sqrt{39}}{-6} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{39} fra 6.
y=\frac{\sqrt{39}}{3}-1
Del 6-2\sqrt{39} på -6.
y=-\frac{\sqrt{39}}{3}-1 y=\frac{\sqrt{39}}{3}-1
Ligningen er nå løst.
-3y^{2}-6y=-10
Trekk fra 6y fra begge sider.
\frac{-3y^{2}-6y}{-3}=-\frac{10}{-3}
Del begge sidene på -3.
y^{2}+\left(-\frac{6}{-3}\right)y=-\frac{10}{-3}
Hvis du deler på -3, gjør du om gangingen med -3.
y^{2}+2y=-\frac{10}{-3}
Del -6 på -3.
y^{2}+2y=\frac{10}{3}
Del -10 på -3.
y^{2}+2y+1^{2}=\frac{10}{3}+1^{2}
Del 2, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få 1. Deretter legger du til kvadrat firkanten av 1 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
y^{2}+2y+1=\frac{10}{3}+1
Kvadrer 1.
y^{2}+2y+1=\frac{13}{3}
Legg sammen \frac{10}{3} og 1.
\left(y+1\right)^{2}=\frac{13}{3}
Faktoriser y^{2}+2y+1. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(y+1\right)^{2}}=\sqrt{\frac{13}{3}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
y+1=\frac{\sqrt{39}}{3} y+1=-\frac{\sqrt{39}}{3}
Forenkle.
y=\frac{\sqrt{39}}{3}-1 y=-\frac{\sqrt{39}}{3}-1
Trekk fra 1 fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}