Løs for x
x=-\frac{1}{3}\approx -0,333333333
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
-3x\left(2+3x\right)=1
Kombiner -x og 4x for å få 3x.
-6x-9x^{2}=1
Bruk den distributive lov til å multiplisere -3x med 2+3x.
-6x-9x^{2}-1=0
Trekk fra 1 fra begge sider.
-9x^{2}-6x-1=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{\left(-6\right)^{2}-4\left(-9\right)\left(-1\right)}}{2\left(-9\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -9 for a, -6 for b og -1 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{36-4\left(-9\right)\left(-1\right)}}{2\left(-9\right)}
Kvadrer -6.
x=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{36+36\left(-1\right)}}{2\left(-9\right)}
Multipliser -4 ganger -9.
x=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{36-36}}{2\left(-9\right)}
Multipliser 36 ganger -1.
x=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{0}}{2\left(-9\right)}
Legg sammen 36 og -36.
x=-\frac{-6}{2\left(-9\right)}
Ta kvadratroten av 0.
x=\frac{6}{2\left(-9\right)}
Det motsatte av -6 er 6.
x=\frac{6}{-18}
Multipliser 2 ganger -9.
x=-\frac{1}{3}
Forkort brøken \frac{6}{-18} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 6.
-3x\left(2+3x\right)=1
Kombiner -x og 4x for å få 3x.
-6x-9x^{2}=1
Bruk den distributive lov til å multiplisere -3x med 2+3x.
-9x^{2}-6x=1
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{-9x^{2}-6x}{-9}=\frac{1}{-9}
Del begge sidene på -9.
x^{2}+\left(-\frac{6}{-9}\right)x=\frac{1}{-9}
Hvis du deler på -9, gjør du om gangingen med -9.
x^{2}+\frac{2}{3}x=\frac{1}{-9}
Forkort brøken \frac{-6}{-9} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 3.
x^{2}+\frac{2}{3}x=-\frac{1}{9}
Del 1 på -9.
x^{2}+\frac{2}{3}x+\left(\frac{1}{3}\right)^{2}=-\frac{1}{9}+\left(\frac{1}{3}\right)^{2}
Del \frac{2}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{3}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{3} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}=\frac{-1+1}{9}
Kvadrer \frac{1}{3} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}=0
Legg sammen -\frac{1}{9} og \frac{1}{9} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{1}{3}\right)^{2}=0
Faktoriser x^{2}+\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{1}{3}\right)^{2}}=\sqrt{0}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{1}{3}=0 x+\frac{1}{3}=0
Forenkle.
x=-\frac{1}{3} x=-\frac{1}{3}
Trekk fra \frac{1}{3} fra begge sider av ligningen.
x=-\frac{1}{3}
Ligningen er nå løst. Løsninger er de samme.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}