Løs for x
x = \frac{\sqrt{157} - 5}{6} \approx 1,254994014
x=\frac{-\sqrt{157}-5}{6}\approx -2,921660681
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
-3x^{2}-3x+11-2x=0
Trekk fra 2x fra begge sider.
-3x^{2}-5x+11=0
Kombiner -3x og -2x for å få -5x.
x=\frac{-\left(-5\right)±\sqrt{\left(-5\right)^{2}-4\left(-3\right)\times 11}}{2\left(-3\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -3 for a, -5 for b og 11 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-5\right)±\sqrt{25-4\left(-3\right)\times 11}}{2\left(-3\right)}
Kvadrer -5.
x=\frac{-\left(-5\right)±\sqrt{25+12\times 11}}{2\left(-3\right)}
Multipliser -4 ganger -3.
x=\frac{-\left(-5\right)±\sqrt{25+132}}{2\left(-3\right)}
Multipliser 12 ganger 11.
x=\frac{-\left(-5\right)±\sqrt{157}}{2\left(-3\right)}
Legg sammen 25 og 132.
x=\frac{5±\sqrt{157}}{2\left(-3\right)}
Det motsatte av -5 er 5.
x=\frac{5±\sqrt{157}}{-6}
Multipliser 2 ganger -3.
x=\frac{\sqrt{157}+5}{-6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{5±\sqrt{157}}{-6} når ± er pluss. Legg sammen 5 og \sqrt{157}.
x=\frac{-\sqrt{157}-5}{6}
Del 5+\sqrt{157} på -6.
x=\frac{5-\sqrt{157}}{-6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{5±\sqrt{157}}{-6} når ± er minus. Trekk fra \sqrt{157} fra 5.
x=\frac{\sqrt{157}-5}{6}
Del 5-\sqrt{157} på -6.
x=\frac{-\sqrt{157}-5}{6} x=\frac{\sqrt{157}-5}{6}
Ligningen er nå løst.
-3x^{2}-3x+11-2x=0
Trekk fra 2x fra begge sider.
-3x^{2}-5x+11=0
Kombiner -3x og -2x for å få -5x.
-3x^{2}-5x=-11
Trekk fra 11 fra begge sider. Hvilket som helst tall trukket fra null gir sin negasjon.
\frac{-3x^{2}-5x}{-3}=-\frac{11}{-3}
Del begge sidene på -3.
x^{2}+\left(-\frac{5}{-3}\right)x=-\frac{11}{-3}
Hvis du deler på -3, gjør du om gangingen med -3.
x^{2}+\frac{5}{3}x=-\frac{11}{-3}
Del -5 på -3.
x^{2}+\frac{5}{3}x=\frac{11}{3}
Del -11 på -3.
x^{2}+\frac{5}{3}x+\left(\frac{5}{6}\right)^{2}=\frac{11}{3}+\left(\frac{5}{6}\right)^{2}
Del \frac{5}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{5}{6}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{5}{6} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{5}{3}x+\frac{25}{36}=\frac{11}{3}+\frac{25}{36}
Kvadrer \frac{5}{6} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{5}{3}x+\frac{25}{36}=\frac{157}{36}
Legg sammen \frac{11}{3} og \frac{25}{36} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{5}{6}\right)^{2}=\frac{157}{36}
Faktoriser x^{2}+\frac{5}{3}x+\frac{25}{36}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{5}{6}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{157}{36}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{5}{6}=\frac{\sqrt{157}}{6} x+\frac{5}{6}=-\frac{\sqrt{157}}{6}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{157}-5}{6} x=\frac{-\sqrt{157}-5}{6}
Trekk fra \frac{5}{6} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}