Løs for x
x=\frac{\sqrt{15918}}{231}-\frac{1}{11}\approx 0,455266479
x=-\frac{\sqrt{15918}}{231}-\frac{1}{11}\approx -0,637084661
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
-231x^{2}-42x+67=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-42\right)±\sqrt{\left(-42\right)^{2}-4\left(-231\right)\times 67}}{2\left(-231\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -231 for a, -42 for b og 67 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-42\right)±\sqrt{1764-4\left(-231\right)\times 67}}{2\left(-231\right)}
Kvadrer -42.
x=\frac{-\left(-42\right)±\sqrt{1764+924\times 67}}{2\left(-231\right)}
Multipliser -4 ganger -231.
x=\frac{-\left(-42\right)±\sqrt{1764+61908}}{2\left(-231\right)}
Multipliser 924 ganger 67.
x=\frac{-\left(-42\right)±\sqrt{63672}}{2\left(-231\right)}
Legg sammen 1764 og 61908.
x=\frac{-\left(-42\right)±2\sqrt{15918}}{2\left(-231\right)}
Ta kvadratroten av 63672.
x=\frac{42±2\sqrt{15918}}{2\left(-231\right)}
Det motsatte av -42 er 42.
x=\frac{42±2\sqrt{15918}}{-462}
Multipliser 2 ganger -231.
x=\frac{2\sqrt{15918}+42}{-462}
Nå kan du løse formelen x=\frac{42±2\sqrt{15918}}{-462} når ± er pluss. Legg sammen 42 og 2\sqrt{15918}.
x=-\frac{\sqrt{15918}}{231}-\frac{1}{11}
Del 42+2\sqrt{15918} på -462.
x=\frac{42-2\sqrt{15918}}{-462}
Nå kan du løse formelen x=\frac{42±2\sqrt{15918}}{-462} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{15918} fra 42.
x=\frac{\sqrt{15918}}{231}-\frac{1}{11}
Del 42-2\sqrt{15918} på -462.
x=-\frac{\sqrt{15918}}{231}-\frac{1}{11} x=\frac{\sqrt{15918}}{231}-\frac{1}{11}
Ligningen er nå løst.
-231x^{2}-42x+67=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
-231x^{2}-42x+67-67=-67
Trekk fra 67 fra begge sider av ligningen.
-231x^{2}-42x=-67
Når du trekker fra 67 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{-231x^{2}-42x}{-231}=-\frac{67}{-231}
Del begge sidene på -231.
x^{2}+\left(-\frac{42}{-231}\right)x=-\frac{67}{-231}
Hvis du deler på -231, gjør du om gangingen med -231.
x^{2}+\frac{2}{11}x=-\frac{67}{-231}
Forkort brøken \frac{-42}{-231} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 21.
x^{2}+\frac{2}{11}x=\frac{67}{231}
Del -67 på -231.
x^{2}+\frac{2}{11}x+\left(\frac{1}{11}\right)^{2}=\frac{67}{231}+\left(\frac{1}{11}\right)^{2}
Del \frac{2}{11}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{11}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{11} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{2}{11}x+\frac{1}{121}=\frac{67}{231}+\frac{1}{121}
Kvadrer \frac{1}{11} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{2}{11}x+\frac{1}{121}=\frac{758}{2541}
Legg sammen \frac{67}{231} og \frac{1}{121} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{1}{11}\right)^{2}=\frac{758}{2541}
Faktoriser x^{2}+\frac{2}{11}x+\frac{1}{121}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{1}{11}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{758}{2541}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{1}{11}=\frac{\sqrt{15918}}{231} x+\frac{1}{11}=-\frac{\sqrt{15918}}{231}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{15918}}{231}-\frac{1}{11} x=-\frac{\sqrt{15918}}{231}-\frac{1}{11}
Trekk fra \frac{1}{11} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}