Løs for x
x=-2
x=5
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
-2x^{2}+6x+16+4=0
Legg til 4 på begge sider.
-2x^{2}+6x+20=0
Legg sammen 16 og 4 for å få 20.
-x^{2}+3x+10=0
Del begge sidene på 2.
a+b=3 ab=-10=-10
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som -x^{2}+ax+bx+10. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,10 -2,5
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -10.
-1+10=9 -2+5=3
Beregn summen for hvert par.
a=5 b=-2
Løsningen er paret som gir Summer 3.
\left(-x^{2}+5x\right)+\left(-2x+10\right)
Skriv om -x^{2}+3x+10 som \left(-x^{2}+5x\right)+\left(-2x+10\right).
-x\left(x-5\right)-2\left(x-5\right)
Faktor ut -x i den første og -2 i den andre gruppen.
\left(x-5\right)\left(-x-2\right)
Faktorer ut det felles leddet x-5 ved å bruke den distributive lov.
x=5 x=-2
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x-5=0 og -x-2=0.
-2x^{2}+6x+16=-4
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
-2x^{2}+6x+16-\left(-4\right)=-4-\left(-4\right)
Legg til 4 på begge sider av ligningen.
-2x^{2}+6x+16-\left(-4\right)=0
Når du trekker fra -4 fra seg selv har du 0 igjen.
-2x^{2}+6x+20=0
Trekk fra -4 fra 16.
x=\frac{-6±\sqrt{6^{2}-4\left(-2\right)\times 20}}{2\left(-2\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -2 for a, 6 for b og 20 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-6±\sqrt{36-4\left(-2\right)\times 20}}{2\left(-2\right)}
Kvadrer 6.
x=\frac{-6±\sqrt{36+8\times 20}}{2\left(-2\right)}
Multipliser -4 ganger -2.
x=\frac{-6±\sqrt{36+160}}{2\left(-2\right)}
Multipliser 8 ganger 20.
x=\frac{-6±\sqrt{196}}{2\left(-2\right)}
Legg sammen 36 og 160.
x=\frac{-6±14}{2\left(-2\right)}
Ta kvadratroten av 196.
x=\frac{-6±14}{-4}
Multipliser 2 ganger -2.
x=\frac{8}{-4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-6±14}{-4} når ± er pluss. Legg sammen -6 og 14.
x=-2
Del 8 på -4.
x=-\frac{20}{-4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-6±14}{-4} når ± er minus. Trekk fra 14 fra -6.
x=5
Del -20 på -4.
x=-2 x=5
Ligningen er nå løst.
-2x^{2}+6x+16=-4
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
-2x^{2}+6x+16-16=-4-16
Trekk fra 16 fra begge sider av ligningen.
-2x^{2}+6x=-4-16
Når du trekker fra 16 fra seg selv har du 0 igjen.
-2x^{2}+6x=-20
Trekk fra 16 fra -4.
\frac{-2x^{2}+6x}{-2}=-\frac{20}{-2}
Del begge sidene på -2.
x^{2}+\frac{6}{-2}x=-\frac{20}{-2}
Hvis du deler på -2, gjør du om gangingen med -2.
x^{2}-3x=-\frac{20}{-2}
Del 6 på -2.
x^{2}-3x=10
Del -20 på -2.
x^{2}-3x+\left(-\frac{3}{2}\right)^{2}=10+\left(-\frac{3}{2}\right)^{2}
Del -3, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{3}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{3}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-3x+\frac{9}{4}=10+\frac{9}{4}
Kvadrer -\frac{3}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-3x+\frac{9}{4}=\frac{49}{4}
Legg sammen 10 og \frac{9}{4}.
\left(x-\frac{3}{2}\right)^{2}=\frac{49}{4}
Faktoriser x^{2}-3x+\frac{9}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{3}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{49}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{3}{2}=\frac{7}{2} x-\frac{3}{2}=-\frac{7}{2}
Forenkle.
x=5 x=-2
Legg til \frac{3}{2} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}