Løs for x
x=2\sqrt{11}-3\approx 3,633249581
x=-2\sqrt{11}-3\approx -9,633249581
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
-x^{2}-6x+35=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{\left(-6\right)^{2}-4\left(-1\right)\times 35}}{2\left(-1\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -1 for a, -6 for b og 35 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{36-4\left(-1\right)\times 35}}{2\left(-1\right)}
Kvadrer -6.
x=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{36+4\times 35}}{2\left(-1\right)}
Multipliser -4 ganger -1.
x=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{36+140}}{2\left(-1\right)}
Multipliser 4 ganger 35.
x=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{176}}{2\left(-1\right)}
Legg sammen 36 og 140.
x=\frac{-\left(-6\right)±4\sqrt{11}}{2\left(-1\right)}
Ta kvadratroten av 176.
x=\frac{6±4\sqrt{11}}{2\left(-1\right)}
Det motsatte av -6 er 6.
x=\frac{6±4\sqrt{11}}{-2}
Multipliser 2 ganger -1.
x=\frac{4\sqrt{11}+6}{-2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{6±4\sqrt{11}}{-2} når ± er pluss. Legg sammen 6 og 4\sqrt{11}.
x=-2\sqrt{11}-3
Del 6+4\sqrt{11} på -2.
x=\frac{6-4\sqrt{11}}{-2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{6±4\sqrt{11}}{-2} når ± er minus. Trekk fra 4\sqrt{11} fra 6.
x=2\sqrt{11}-3
Del 6-4\sqrt{11} på -2.
x=-2\sqrt{11}-3 x=2\sqrt{11}-3
Ligningen er nå løst.
-x^{2}-6x+35=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
-x^{2}-6x+35-35=-35
Trekk fra 35 fra begge sider av ligningen.
-x^{2}-6x=-35
Når du trekker fra 35 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{-x^{2}-6x}{-1}=-\frac{35}{-1}
Del begge sidene på -1.
x^{2}+\left(-\frac{6}{-1}\right)x=-\frac{35}{-1}
Hvis du deler på -1, gjør du om gangingen med -1.
x^{2}+6x=-\frac{35}{-1}
Del -6 på -1.
x^{2}+6x=35
Del -35 på -1.
x^{2}+6x+3^{2}=35+3^{2}
Del 6, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få 3. Deretter legger du til kvadrat firkanten av 3 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+6x+9=35+9
Kvadrer 3.
x^{2}+6x+9=44
Legg sammen 35 og 9.
\left(x+3\right)^{2}=44
Faktoriser x^{2}+6x+9. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+3\right)^{2}}=\sqrt{44}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+3=2\sqrt{11} x+3=-2\sqrt{11}
Forenkle.
x=2\sqrt{11}-3 x=-2\sqrt{11}-3
Trekk fra 3 fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}