Løs for x
x=-\frac{1}{2}=-0,5
x=3
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
-x\times 4-\left(x+1\right)\times 3=-2x\left(x+1\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -1,0 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med x\left(x+1\right), som er den minste fellesnevneren av x+1,x.
-x\times 4-\left(3x+3\right)=-2x\left(x+1\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x+1 med 3.
-x\times 4-3x-3=-2x\left(x+1\right)
Du finner den motsatte av 3x+3 ved å finne den motsatte av hvert ledd.
-x\times 4-3x-3=-2x^{2}-2x
Bruk den distributive lov til å multiplisere -2x med x+1.
-x\times 4-3x-3+2x^{2}=-2x
Legg til 2x^{2} på begge sider.
-x\times 4-3x-3+2x^{2}+2x=0
Legg til 2x på begge sider.
-x\times 4-x-3+2x^{2}=0
Kombiner -3x og 2x for å få -x.
-4x-x-3+2x^{2}=0
Multipliser -1 med 4 for å få -4.
-5x-3+2x^{2}=0
Kombiner -4x og -x for å få -5x.
2x^{2}-5x-3=0
Skriv polynomet på standardform ved å plassere leddene i rekkefølge fra høyeste til laveste potens.
a+b=-5 ab=2\left(-3\right)=-6
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 2x^{2}+ax+bx-3. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-6 2,-3
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -6.
1-6=-5 2-3=-1
Beregn summen for hvert par.
a=-6 b=1
Løsningen er paret som gir Summer -5.
\left(2x^{2}-6x\right)+\left(x-3\right)
Skriv om 2x^{2}-5x-3 som \left(2x^{2}-6x\right)+\left(x-3\right).
2x\left(x-3\right)+x-3
Faktorer ut 2x i 2x^{2}-6x.
\left(x-3\right)\left(2x+1\right)
Faktorer ut det felles leddet x-3 ved å bruke den distributive lov.
x=3 x=-\frac{1}{2}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x-3=0 og 2x+1=0.
-x\times 4-\left(x+1\right)\times 3=-2x\left(x+1\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -1,0 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med x\left(x+1\right), som er den minste fellesnevneren av x+1,x.
-x\times 4-\left(3x+3\right)=-2x\left(x+1\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x+1 med 3.
-x\times 4-3x-3=-2x\left(x+1\right)
Du finner den motsatte av 3x+3 ved å finne den motsatte av hvert ledd.
-x\times 4-3x-3=-2x^{2}-2x
Bruk den distributive lov til å multiplisere -2x med x+1.
-x\times 4-3x-3+2x^{2}=-2x
Legg til 2x^{2} på begge sider.
-x\times 4-3x-3+2x^{2}+2x=0
Legg til 2x på begge sider.
-x\times 4-x-3+2x^{2}=0
Kombiner -3x og 2x for å få -x.
-4x-x-3+2x^{2}=0
Multipliser -1 med 4 for å få -4.
-5x-3+2x^{2}=0
Kombiner -4x og -x for å få -5x.
2x^{2}-5x-3=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-5\right)±\sqrt{\left(-5\right)^{2}-4\times 2\left(-3\right)}}{2\times 2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 2 for a, -5 for b og -3 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-5\right)±\sqrt{25-4\times 2\left(-3\right)}}{2\times 2}
Kvadrer -5.
x=\frac{-\left(-5\right)±\sqrt{25-8\left(-3\right)}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
x=\frac{-\left(-5\right)±\sqrt{25+24}}{2\times 2}
Multipliser -8 ganger -3.
x=\frac{-\left(-5\right)±\sqrt{49}}{2\times 2}
Legg sammen 25 og 24.
x=\frac{-\left(-5\right)±7}{2\times 2}
Ta kvadratroten av 49.
x=\frac{5±7}{2\times 2}
Det motsatte av -5 er 5.
x=\frac{5±7}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
x=\frac{12}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{5±7}{4} når ± er pluss. Legg sammen 5 og 7.
x=3
Del 12 på 4.
x=-\frac{2}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{5±7}{4} når ± er minus. Trekk fra 7 fra 5.
x=-\frac{1}{2}
Forkort brøken \frac{-2}{4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=3 x=-\frac{1}{2}
Ligningen er nå løst.
-x\times 4-\left(x+1\right)\times 3=-2x\left(x+1\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -1,0 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med x\left(x+1\right), som er den minste fellesnevneren av x+1,x.
-x\times 4-\left(3x+3\right)=-2x\left(x+1\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x+1 med 3.
-x\times 4-3x-3=-2x\left(x+1\right)
Du finner den motsatte av 3x+3 ved å finne den motsatte av hvert ledd.
-x\times 4-3x-3=-2x^{2}-2x
Bruk den distributive lov til å multiplisere -2x med x+1.
-x\times 4-3x-3+2x^{2}=-2x
Legg til 2x^{2} på begge sider.
-x\times 4-3x-3+2x^{2}+2x=0
Legg til 2x på begge sider.
-x\times 4-x-3+2x^{2}=0
Kombiner -3x og 2x for å få -x.
-x\times 4-x+2x^{2}=3
Legg til 3 på begge sider. Hvilket som helst tall pluss null gir seg selv.
-4x-x+2x^{2}=3
Multipliser -1 med 4 for å få -4.
-5x+2x^{2}=3
Kombiner -4x og -x for å få -5x.
2x^{2}-5x=3
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{2x^{2}-5x}{2}=\frac{3}{2}
Del begge sidene på 2.
x^{2}-\frac{5}{2}x=\frac{3}{2}
Hvis du deler på 2, gjør du om gangingen med 2.
x^{2}-\frac{5}{2}x+\left(-\frac{5}{4}\right)^{2}=\frac{3}{2}+\left(-\frac{5}{4}\right)^{2}
Del -\frac{5}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{5}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{5}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{5}{2}x+\frac{25}{16}=\frac{3}{2}+\frac{25}{16}
Kvadrer -\frac{5}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{5}{2}x+\frac{25}{16}=\frac{49}{16}
Legg sammen \frac{3}{2} og \frac{25}{16} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{5}{4}\right)^{2}=\frac{49}{16}
Faktoriser x^{2}-\frac{5}{2}x+\frac{25}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{5}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{49}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{5}{4}=\frac{7}{4} x-\frac{5}{4}=-\frac{7}{4}
Forenkle.
x=3 x=-\frac{1}{2}
Legg til \frac{5}{4} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}