Løs for x
x=-2
x=10
Graf
Spørrelek
Quadratic Equation
- \frac { 1 } { 12 } x ^ { 2 } + \frac { 2 } { 3 } x + \frac { 5 } { 3 } = 0
Aksje
Kopiert til utklippstavle
-\frac{1}{12}x^{2}+\frac{2}{3}x+\frac{5}{3}=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\frac{2}{3}±\sqrt{\left(\frac{2}{3}\right)^{2}-4\left(-\frac{1}{12}\right)\times \frac{5}{3}}}{2\left(-\frac{1}{12}\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -\frac{1}{12} for a, \frac{2}{3} for b og \frac{5}{3} for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\frac{2}{3}±\sqrt{\frac{4}{9}-4\left(-\frac{1}{12}\right)\times \frac{5}{3}}}{2\left(-\frac{1}{12}\right)}
Kvadrer \frac{2}{3} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x=\frac{-\frac{2}{3}±\sqrt{\frac{4}{9}+\frac{1}{3}\times \frac{5}{3}}}{2\left(-\frac{1}{12}\right)}
Multipliser -4 ganger -\frac{1}{12}.
x=\frac{-\frac{2}{3}±\sqrt{\frac{4+5}{9}}}{2\left(-\frac{1}{12}\right)}
Multipliser \frac{1}{3} med \frac{5}{3} ved å multiplisere teller ganger teller og nevner ganger nevner. Forkort deretter brøken om mulig.
x=\frac{-\frac{2}{3}±\sqrt{1}}{2\left(-\frac{1}{12}\right)}
Legg sammen \frac{4}{9} og \frac{5}{9} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
x=\frac{-\frac{2}{3}±1}{2\left(-\frac{1}{12}\right)}
Ta kvadratroten av 1.
x=\frac{-\frac{2}{3}±1}{-\frac{1}{6}}
Multipliser 2 ganger -\frac{1}{12}.
x=\frac{\frac{1}{3}}{-\frac{1}{6}}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-\frac{2}{3}±1}{-\frac{1}{6}} når ± er pluss. Legg sammen -\frac{2}{3} og 1.
x=-2
Del \frac{1}{3} på -\frac{1}{6} ved å multiplisere \frac{1}{3} med den resiproke verdien av -\frac{1}{6}.
x=-\frac{\frac{5}{3}}{-\frac{1}{6}}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-\frac{2}{3}±1}{-\frac{1}{6}} når ± er minus. Trekk fra 1 fra -\frac{2}{3}.
x=10
Del -\frac{5}{3} på -\frac{1}{6} ved å multiplisere -\frac{5}{3} med den resiproke verdien av -\frac{1}{6}.
x=-2 x=10
Ligningen er nå løst.
-\frac{1}{12}x^{2}+\frac{2}{3}x+\frac{5}{3}=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
-\frac{1}{12}x^{2}+\frac{2}{3}x+\frac{5}{3}-\frac{5}{3}=-\frac{5}{3}
Trekk fra \frac{5}{3} fra begge sider av ligningen.
-\frac{1}{12}x^{2}+\frac{2}{3}x=-\frac{5}{3}
Når du trekker fra \frac{5}{3} fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{-\frac{1}{12}x^{2}+\frac{2}{3}x}{-\frac{1}{12}}=-\frac{\frac{5}{3}}{-\frac{1}{12}}
Multipliser begge sider med -12.
x^{2}+\frac{\frac{2}{3}}{-\frac{1}{12}}x=-\frac{\frac{5}{3}}{-\frac{1}{12}}
Hvis du deler på -\frac{1}{12}, gjør du om gangingen med -\frac{1}{12}.
x^{2}-8x=-\frac{\frac{5}{3}}{-\frac{1}{12}}
Del \frac{2}{3} på -\frac{1}{12} ved å multiplisere \frac{2}{3} med den resiproke verdien av -\frac{1}{12}.
x^{2}-8x=20
Del -\frac{5}{3} på -\frac{1}{12} ved å multiplisere -\frac{5}{3} med den resiproke verdien av -\frac{1}{12}.
x^{2}-8x+\left(-4\right)^{2}=20+\left(-4\right)^{2}
Del -8, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -4. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -4 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-8x+16=20+16
Kvadrer -4.
x^{2}-8x+16=36
Legg sammen 20 og 16.
\left(x-4\right)^{2}=36
Faktoriser x^{2}-8x+16. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-4\right)^{2}}=\sqrt{36}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-4=6 x-4=-6
Forenkle.
x=10 x=-2
Legg til 4 på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}