Løs for x (complex solution)
x=3+\sqrt{5}i\approx 3+2,236067977i
x=-\sqrt{5}i+3\approx 3-2,236067977i
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
x^{2}-25-5\left(x-6\right)=x-9
Vurder \left(x+5\right)\left(x-5\right). Multiplikasjon kan forvandles til differansen av kvadratene ved hjelp av regelen: \left(a-b\right)\left(a+b\right)=a^{2}-b^{2}. Kvadrer 5.
x^{2}-25-5x+30=x-9
Bruk den distributive lov til å multiplisere -5 med x-6.
x^{2}+5-5x=x-9
Legg sammen -25 og 30 for å få 5.
x^{2}+5-5x-x=-9
Trekk fra x fra begge sider.
x^{2}+5-6x=-9
Kombiner -5x og -x for å få -6x.
x^{2}+5-6x+9=0
Legg til 9 på begge sider.
x^{2}+14-6x=0
Legg sammen 5 og 9 for å få 14.
x^{2}-6x+14=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{\left(-6\right)^{2}-4\times 14}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, -6 for b og 14 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{36-4\times 14}}{2}
Kvadrer -6.
x=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{36-56}}{2}
Multipliser -4 ganger 14.
x=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{-20}}{2}
Legg sammen 36 og -56.
x=\frac{-\left(-6\right)±2\sqrt{5}i}{2}
Ta kvadratroten av -20.
x=\frac{6±2\sqrt{5}i}{2}
Det motsatte av -6 er 6.
x=\frac{6+2\sqrt{5}i}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{6±2\sqrt{5}i}{2} når ± er pluss. Legg sammen 6 og 2i\sqrt{5}.
x=3+\sqrt{5}i
Del 6+2i\sqrt{5} på 2.
x=\frac{-2\sqrt{5}i+6}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{6±2\sqrt{5}i}{2} når ± er minus. Trekk fra 2i\sqrt{5} fra 6.
x=-\sqrt{5}i+3
Del 6-2i\sqrt{5} på 2.
x=3+\sqrt{5}i x=-\sqrt{5}i+3
Ligningen er nå løst.
x^{2}-25-5\left(x-6\right)=x-9
Vurder \left(x+5\right)\left(x-5\right). Multiplikasjon kan forvandles til differansen av kvadratene ved hjelp av regelen: \left(a-b\right)\left(a+b\right)=a^{2}-b^{2}. Kvadrer 5.
x^{2}-25-5x+30=x-9
Bruk den distributive lov til å multiplisere -5 med x-6.
x^{2}+5-5x=x-9
Legg sammen -25 og 30 for å få 5.
x^{2}+5-5x-x=-9
Trekk fra x fra begge sider.
x^{2}+5-6x=-9
Kombiner -5x og -x for å få -6x.
x^{2}-6x=-9-5
Trekk fra 5 fra begge sider.
x^{2}-6x=-14
Trekk fra 5 fra -9 for å få -14.
x^{2}-6x+\left(-3\right)^{2}=-14+\left(-3\right)^{2}
Del -6, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -3. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -3 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-6x+9=-14+9
Kvadrer -3.
x^{2}-6x+9=-5
Legg sammen -14 og 9.
\left(x-3\right)^{2}=-5
Faktoriser x^{2}-6x+9. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-3\right)^{2}}=\sqrt{-5}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-3=\sqrt{5}i x-3=-\sqrt{5}i
Forenkle.
x=3+\sqrt{5}i x=-\sqrt{5}i+3
Legg til 3 på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}