Løs for x
x = -\frac{7}{3} = -2\frac{1}{3} \approx -2,333333333
x=2
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
\left(2x\right)^{2}-9-x\left(x-1\right)=5
Vurder \left(2x-3\right)\left(2x+3\right). Multiplikasjon kan forvandles til differansen av kvadratene ved hjelp av regelen: \left(a-b\right)\left(a+b\right)=a^{2}-b^{2}. Kvadrer 3.
2^{2}x^{2}-9-x\left(x-1\right)=5
Utvid \left(2x\right)^{2}.
4x^{2}-9-x\left(x-1\right)=5
Regn ut 2 opphøyd i 2 og få 4.
4x^{2}-9-\left(x^{2}-x\right)=5
Bruk den distributive lov til å multiplisere x med x-1.
4x^{2}-9-x^{2}+x=5
Du finner den motsatte av x^{2}-x ved å finne den motsatte av hvert ledd.
3x^{2}-9+x=5
Kombiner 4x^{2} og -x^{2} for å få 3x^{2}.
3x^{2}-9+x-5=0
Trekk fra 5 fra begge sider.
3x^{2}-14+x=0
Trekk fra 5 fra -9 for å få -14.
3x^{2}+x-14=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-1±\sqrt{1^{2}-4\times 3\left(-14\right)}}{2\times 3}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 3 for a, 1 for b og -14 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-1±\sqrt{1-4\times 3\left(-14\right)}}{2\times 3}
Kvadrer 1.
x=\frac{-1±\sqrt{1-12\left(-14\right)}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
x=\frac{-1±\sqrt{1+168}}{2\times 3}
Multipliser -12 ganger -14.
x=\frac{-1±\sqrt{169}}{2\times 3}
Legg sammen 1 og 168.
x=\frac{-1±13}{2\times 3}
Ta kvadratroten av 169.
x=\frac{-1±13}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
x=\frac{12}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-1±13}{6} når ± er pluss. Legg sammen -1 og 13.
x=2
Del 12 på 6.
x=-\frac{14}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-1±13}{6} når ± er minus. Trekk fra 13 fra -1.
x=-\frac{7}{3}
Forkort brøken \frac{-14}{6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=2 x=-\frac{7}{3}
Ligningen er nå løst.
\left(2x\right)^{2}-9-x\left(x-1\right)=5
Vurder \left(2x-3\right)\left(2x+3\right). Multiplikasjon kan forvandles til differansen av kvadratene ved hjelp av regelen: \left(a-b\right)\left(a+b\right)=a^{2}-b^{2}. Kvadrer 3.
2^{2}x^{2}-9-x\left(x-1\right)=5
Utvid \left(2x\right)^{2}.
4x^{2}-9-x\left(x-1\right)=5
Regn ut 2 opphøyd i 2 og få 4.
4x^{2}-9-\left(x^{2}-x\right)=5
Bruk den distributive lov til å multiplisere x med x-1.
4x^{2}-9-x^{2}+x=5
Du finner den motsatte av x^{2}-x ved å finne den motsatte av hvert ledd.
3x^{2}-9+x=5
Kombiner 4x^{2} og -x^{2} for å få 3x^{2}.
3x^{2}+x=5+9
Legg til 9 på begge sider.
3x^{2}+x=14
Legg sammen 5 og 9 for å få 14.
\frac{3x^{2}+x}{3}=\frac{14}{3}
Del begge sidene på 3.
x^{2}+\frac{1}{3}x=\frac{14}{3}
Hvis du deler på 3, gjør du om gangingen med 3.
x^{2}+\frac{1}{3}x+\left(\frac{1}{6}\right)^{2}=\frac{14}{3}+\left(\frac{1}{6}\right)^{2}
Del \frac{1}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{6}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{6} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{1}{3}x+\frac{1}{36}=\frac{14}{3}+\frac{1}{36}
Kvadrer \frac{1}{6} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{1}{3}x+\frac{1}{36}=\frac{169}{36}
Legg sammen \frac{14}{3} og \frac{1}{36} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{1}{6}\right)^{2}=\frac{169}{36}
Faktoriser x^{2}+\frac{1}{3}x+\frac{1}{36}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{1}{6}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{169}{36}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{1}{6}=\frac{13}{6} x+\frac{1}{6}=-\frac{13}{6}
Forenkle.
x=2 x=-\frac{7}{3}
Trekk fra \frac{1}{6} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}