(- { y }^{ 2 } +3y+5=0)
Løs for y
y = \frac{\sqrt{29} + 3}{2} \approx 4,192582404
y=\frac{3-\sqrt{29}}{2}\approx -1,192582404
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
-y^{2}+3y+5=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
y=\frac{-3±\sqrt{3^{2}-4\left(-1\right)\times 5}}{2\left(-1\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -1 for a, 3 for b og 5 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
y=\frac{-3±\sqrt{9-4\left(-1\right)\times 5}}{2\left(-1\right)}
Kvadrer 3.
y=\frac{-3±\sqrt{9+4\times 5}}{2\left(-1\right)}
Multipliser -4 ganger -1.
y=\frac{-3±\sqrt{9+20}}{2\left(-1\right)}
Multipliser 4 ganger 5.
y=\frac{-3±\sqrt{29}}{2\left(-1\right)}
Legg sammen 9 og 20.
y=\frac{-3±\sqrt{29}}{-2}
Multipliser 2 ganger -1.
y=\frac{\sqrt{29}-3}{-2}
Nå kan du løse formelen y=\frac{-3±\sqrt{29}}{-2} når ± er pluss. Legg sammen -3 og \sqrt{29}.
y=\frac{3-\sqrt{29}}{2}
Del -3+\sqrt{29} på -2.
y=\frac{-\sqrt{29}-3}{-2}
Nå kan du løse formelen y=\frac{-3±\sqrt{29}}{-2} når ± er minus. Trekk fra \sqrt{29} fra -3.
y=\frac{\sqrt{29}+3}{2}
Del -3-\sqrt{29} på -2.
y=\frac{3-\sqrt{29}}{2} y=\frac{\sqrt{29}+3}{2}
Ligningen er nå løst.
-y^{2}+3y+5=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
-y^{2}+3y+5-5=-5
Trekk fra 5 fra begge sider av ligningen.
-y^{2}+3y=-5
Når du trekker fra 5 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{-y^{2}+3y}{-1}=-\frac{5}{-1}
Del begge sidene på -1.
y^{2}+\frac{3}{-1}y=-\frac{5}{-1}
Hvis du deler på -1, gjør du om gangingen med -1.
y^{2}-3y=-\frac{5}{-1}
Del 3 på -1.
y^{2}-3y=5
Del -5 på -1.
y^{2}-3y+\left(-\frac{3}{2}\right)^{2}=5+\left(-\frac{3}{2}\right)^{2}
Del -3, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{3}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{3}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
y^{2}-3y+\frac{9}{4}=5+\frac{9}{4}
Kvadrer -\frac{3}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
y^{2}-3y+\frac{9}{4}=\frac{29}{4}
Legg sammen 5 og \frac{9}{4}.
\left(y-\frac{3}{2}\right)^{2}=\frac{29}{4}
Faktoriser y^{2}-3y+\frac{9}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(y-\frac{3}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{29}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
y-\frac{3}{2}=\frac{\sqrt{29}}{2} y-\frac{3}{2}=-\frac{\sqrt{29}}{2}
Forenkle.
y=\frac{\sqrt{29}+3}{2} y=\frac{3-\sqrt{29}}{2}
Legg til \frac{3}{2} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}