Løs for x
x=\frac{1}{2}=0,5
x=1
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
x^{2}-6x+9+x\left(x+5\right)=8+2x
Bruk binomialformelen \left(a-b\right)^{2}=a^{2}-2ab+b^{2} til å utvide \left(x-3\right)^{2}.
x^{2}-6x+9+x^{2}+5x=8+2x
Bruk den distributive lov til å multiplisere x med x+5.
2x^{2}-6x+9+5x=8+2x
Kombiner x^{2} og x^{2} for å få 2x^{2}.
2x^{2}-x+9=8+2x
Kombiner -6x og 5x for å få -x.
2x^{2}-x+9-8=2x
Trekk fra 8 fra begge sider.
2x^{2}-x+1=2x
Trekk fra 8 fra 9 for å få 1.
2x^{2}-x+1-2x=0
Trekk fra 2x fra begge sider.
2x^{2}-3x+1=0
Kombiner -x og -2x for å få -3x.
a+b=-3 ab=2\times 1=2
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 2x^{2}+ax+bx+1. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
a=-2 b=-1
Siden ab er positiv, a og b har samme fortegn. Siden a+b er negativ, er både a og b negative. Det eneste paret er system løsningen.
\left(2x^{2}-2x\right)+\left(-x+1\right)
Skriv om 2x^{2}-3x+1 som \left(2x^{2}-2x\right)+\left(-x+1\right).
2x\left(x-1\right)-\left(x-1\right)
Faktor ut 2x i den første og -1 i den andre gruppen.
\left(x-1\right)\left(2x-1\right)
Faktorer ut det felles leddet x-1 ved å bruke den distributive lov.
x=1 x=\frac{1}{2}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x-1=0 og 2x-1=0.
x^{2}-6x+9+x\left(x+5\right)=8+2x
Bruk binomialformelen \left(a-b\right)^{2}=a^{2}-2ab+b^{2} til å utvide \left(x-3\right)^{2}.
x^{2}-6x+9+x^{2}+5x=8+2x
Bruk den distributive lov til å multiplisere x med x+5.
2x^{2}-6x+9+5x=8+2x
Kombiner x^{2} og x^{2} for å få 2x^{2}.
2x^{2}-x+9=8+2x
Kombiner -6x og 5x for å få -x.
2x^{2}-x+9-8=2x
Trekk fra 8 fra begge sider.
2x^{2}-x+1=2x
Trekk fra 8 fra 9 for å få 1.
2x^{2}-x+1-2x=0
Trekk fra 2x fra begge sider.
2x^{2}-3x+1=0
Kombiner -x og -2x for å få -3x.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{\left(-3\right)^{2}-4\times 2}}{2\times 2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 2 for a, -3 for b og 1 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-4\times 2}}{2\times 2}
Kvadrer -3.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-8}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{1}}{2\times 2}
Legg sammen 9 og -8.
x=\frac{-\left(-3\right)±1}{2\times 2}
Ta kvadratroten av 1.
x=\frac{3±1}{2\times 2}
Det motsatte av -3 er 3.
x=\frac{3±1}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
x=\frac{4}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±1}{4} når ± er pluss. Legg sammen 3 og 1.
x=1
Del 4 på 4.
x=\frac{2}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±1}{4} når ± er minus. Trekk fra 1 fra 3.
x=\frac{1}{2}
Forkort brøken \frac{2}{4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=1 x=\frac{1}{2}
Ligningen er nå løst.
x^{2}-6x+9+x\left(x+5\right)=8+2x
Bruk binomialformelen \left(a-b\right)^{2}=a^{2}-2ab+b^{2} til å utvide \left(x-3\right)^{2}.
x^{2}-6x+9+x^{2}+5x=8+2x
Bruk den distributive lov til å multiplisere x med x+5.
2x^{2}-6x+9+5x=8+2x
Kombiner x^{2} og x^{2} for å få 2x^{2}.
2x^{2}-x+9=8+2x
Kombiner -6x og 5x for å få -x.
2x^{2}-x+9-2x=8
Trekk fra 2x fra begge sider.
2x^{2}-3x+9=8
Kombiner -x og -2x for å få -3x.
2x^{2}-3x=8-9
Trekk fra 9 fra begge sider.
2x^{2}-3x=-1
Trekk fra 9 fra 8 for å få -1.
\frac{2x^{2}-3x}{2}=-\frac{1}{2}
Del begge sidene på 2.
x^{2}-\frac{3}{2}x=-\frac{1}{2}
Hvis du deler på 2, gjør du om gangingen med 2.
x^{2}-\frac{3}{2}x+\left(-\frac{3}{4}\right)^{2}=-\frac{1}{2}+\left(-\frac{3}{4}\right)^{2}
Del -\frac{3}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{3}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{3}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}=-\frac{1}{2}+\frac{9}{16}
Kvadrer -\frac{3}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}=\frac{1}{16}
Legg sammen -\frac{1}{2} og \frac{9}{16} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{3}{4}\right)^{2}=\frac{1}{16}
Faktoriser x^{2}-\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{3}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{1}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{3}{4}=\frac{1}{4} x-\frac{3}{4}=-\frac{1}{4}
Forenkle.
x=1 x=\frac{1}{2}
Legg til \frac{3}{4} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}