Løs for x
x=1
x=-\frac{1}{3}\approx -0,333333333
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
x^{2}-2x+1=4x\left(x-1\right)
Bruk binomialformelen \left(a-b\right)^{2}=a^{2}-2ab+b^{2} til å utvide \left(x-1\right)^{2}.
x^{2}-2x+1=4x^{2}-4x
Bruk den distributive lov til å multiplisere 4x med x-1.
x^{2}-2x+1-4x^{2}=-4x
Trekk fra 4x^{2} fra begge sider.
-3x^{2}-2x+1=-4x
Kombiner x^{2} og -4x^{2} for å få -3x^{2}.
-3x^{2}-2x+1+4x=0
Legg til 4x på begge sider.
-3x^{2}+2x+1=0
Kombiner -2x og 4x for å få 2x.
a+b=2 ab=-3=-3
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som -3x^{2}+ax+bx+1. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
a=3 b=-1
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Det eneste paret er system løsningen.
\left(-3x^{2}+3x\right)+\left(-x+1\right)
Skriv om -3x^{2}+2x+1 som \left(-3x^{2}+3x\right)+\left(-x+1\right).
3x\left(-x+1\right)-x+1
Faktorer ut 3x i -3x^{2}+3x.
\left(-x+1\right)\left(3x+1\right)
Faktorer ut det felles leddet -x+1 ved å bruke den distributive lov.
x=1 x=-\frac{1}{3}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse -x+1=0 og 3x+1=0.
x^{2}-2x+1=4x\left(x-1\right)
Bruk binomialformelen \left(a-b\right)^{2}=a^{2}-2ab+b^{2} til å utvide \left(x-1\right)^{2}.
x^{2}-2x+1=4x^{2}-4x
Bruk den distributive lov til å multiplisere 4x med x-1.
x^{2}-2x+1-4x^{2}=-4x
Trekk fra 4x^{2} fra begge sider.
-3x^{2}-2x+1=-4x
Kombiner x^{2} og -4x^{2} for å få -3x^{2}.
-3x^{2}-2x+1+4x=0
Legg til 4x på begge sider.
-3x^{2}+2x+1=0
Kombiner -2x og 4x for å få 2x.
x=\frac{-2±\sqrt{2^{2}-4\left(-3\right)}}{2\left(-3\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -3 for a, 2 for b og 1 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-2±\sqrt{4-4\left(-3\right)}}{2\left(-3\right)}
Kvadrer 2.
x=\frac{-2±\sqrt{4+12}}{2\left(-3\right)}
Multipliser -4 ganger -3.
x=\frac{-2±\sqrt{16}}{2\left(-3\right)}
Legg sammen 4 og 12.
x=\frac{-2±4}{2\left(-3\right)}
Ta kvadratroten av 16.
x=\frac{-2±4}{-6}
Multipliser 2 ganger -3.
x=\frac{2}{-6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±4}{-6} når ± er pluss. Legg sammen -2 og 4.
x=-\frac{1}{3}
Forkort brøken \frac{2}{-6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=-\frac{6}{-6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±4}{-6} når ± er minus. Trekk fra 4 fra -2.
x=1
Del -6 på -6.
x=-\frac{1}{3} x=1
Ligningen er nå løst.
x^{2}-2x+1=4x\left(x-1\right)
Bruk binomialformelen \left(a-b\right)^{2}=a^{2}-2ab+b^{2} til å utvide \left(x-1\right)^{2}.
x^{2}-2x+1=4x^{2}-4x
Bruk den distributive lov til å multiplisere 4x med x-1.
x^{2}-2x+1-4x^{2}=-4x
Trekk fra 4x^{2} fra begge sider.
-3x^{2}-2x+1=-4x
Kombiner x^{2} og -4x^{2} for å få -3x^{2}.
-3x^{2}-2x+1+4x=0
Legg til 4x på begge sider.
-3x^{2}+2x+1=0
Kombiner -2x og 4x for å få 2x.
-3x^{2}+2x=-1
Trekk fra 1 fra begge sider. Hvilket som helst tall trukket fra null gir sin negasjon.
\frac{-3x^{2}+2x}{-3}=-\frac{1}{-3}
Del begge sidene på -3.
x^{2}+\frac{2}{-3}x=-\frac{1}{-3}
Hvis du deler på -3, gjør du om gangingen med -3.
x^{2}-\frac{2}{3}x=-\frac{1}{-3}
Del 2 på -3.
x^{2}-\frac{2}{3}x=\frac{1}{3}
Del -1 på -3.
x^{2}-\frac{2}{3}x+\left(-\frac{1}{3}\right)^{2}=\frac{1}{3}+\left(-\frac{1}{3}\right)^{2}
Del -\frac{2}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{3}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{3} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}=\frac{1}{3}+\frac{1}{9}
Kvadrer -\frac{1}{3} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}=\frac{4}{9}
Legg sammen \frac{1}{3} og \frac{1}{9} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{1}{3}\right)^{2}=\frac{4}{9}
Faktoriser x^{2}-\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{3}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{4}{9}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{3}=\frac{2}{3} x-\frac{1}{3}=-\frac{2}{3}
Forenkle.
x=1 x=-\frac{1}{3}
Legg til \frac{1}{3} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}