Løs for x
x=\frac{1}{4}=0,25
x=-1
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
x^{2}+2x+1-5x\left(x+1\right)=0
Bruk binomialformelen \left(a+b\right)^{2}=a^{2}+2ab+b^{2} til å utvide \left(x+1\right)^{2}.
x^{2}+2x+1-5x^{2}-5x=0
Bruk den distributive lov til å multiplisere -5x med x+1.
-4x^{2}+2x+1-5x=0
Kombiner x^{2} og -5x^{2} for å få -4x^{2}.
-4x^{2}-3x+1=0
Kombiner 2x og -5x for å få -3x.
a+b=-3 ab=-4=-4
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som -4x^{2}+ax+bx+1. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-4 2,-2
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -4.
1-4=-3 2-2=0
Beregn summen for hvert par.
a=1 b=-4
Løsningen er paret som gir Summer -3.
\left(-4x^{2}+x\right)+\left(-4x+1\right)
Skriv om -4x^{2}-3x+1 som \left(-4x^{2}+x\right)+\left(-4x+1\right).
-x\left(4x-1\right)-\left(4x-1\right)
Faktor ut -x i den første og -1 i den andre gruppen.
\left(4x-1\right)\left(-x-1\right)
Faktorer ut det felles leddet 4x-1 ved å bruke den distributive lov.
x=\frac{1}{4} x=-1
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 4x-1=0 og -x-1=0.
x^{2}+2x+1-5x\left(x+1\right)=0
Bruk binomialformelen \left(a+b\right)^{2}=a^{2}+2ab+b^{2} til å utvide \left(x+1\right)^{2}.
x^{2}+2x+1-5x^{2}-5x=0
Bruk den distributive lov til å multiplisere -5x med x+1.
-4x^{2}+2x+1-5x=0
Kombiner x^{2} og -5x^{2} for å få -4x^{2}.
-4x^{2}-3x+1=0
Kombiner 2x og -5x for å få -3x.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{\left(-3\right)^{2}-4\left(-4\right)}}{2\left(-4\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -4 for a, -3 for b og 1 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-4\left(-4\right)}}{2\left(-4\right)}
Kvadrer -3.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9+16}}{2\left(-4\right)}
Multipliser -4 ganger -4.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{25}}{2\left(-4\right)}
Legg sammen 9 og 16.
x=\frac{-\left(-3\right)±5}{2\left(-4\right)}
Ta kvadratroten av 25.
x=\frac{3±5}{2\left(-4\right)}
Det motsatte av -3 er 3.
x=\frac{3±5}{-8}
Multipliser 2 ganger -4.
x=\frac{8}{-8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±5}{-8} når ± er pluss. Legg sammen 3 og 5.
x=-1
Del 8 på -8.
x=-\frac{2}{-8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±5}{-8} når ± er minus. Trekk fra 5 fra 3.
x=\frac{1}{4}
Forkort brøken \frac{-2}{-8} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=-1 x=\frac{1}{4}
Ligningen er nå løst.
x^{2}+2x+1-5x\left(x+1\right)=0
Bruk binomialformelen \left(a+b\right)^{2}=a^{2}+2ab+b^{2} til å utvide \left(x+1\right)^{2}.
x^{2}+2x+1-5x^{2}-5x=0
Bruk den distributive lov til å multiplisere -5x med x+1.
-4x^{2}+2x+1-5x=0
Kombiner x^{2} og -5x^{2} for å få -4x^{2}.
-4x^{2}-3x+1=0
Kombiner 2x og -5x for å få -3x.
-4x^{2}-3x=-1
Trekk fra 1 fra begge sider. Hvilket som helst tall trukket fra null gir sin negasjon.
\frac{-4x^{2}-3x}{-4}=-\frac{1}{-4}
Del begge sidene på -4.
x^{2}+\left(-\frac{3}{-4}\right)x=-\frac{1}{-4}
Hvis du deler på -4, gjør du om gangingen med -4.
x^{2}+\frac{3}{4}x=-\frac{1}{-4}
Del -3 på -4.
x^{2}+\frac{3}{4}x=\frac{1}{4}
Del -1 på -4.
x^{2}+\frac{3}{4}x+\left(\frac{3}{8}\right)^{2}=\frac{1}{4}+\left(\frac{3}{8}\right)^{2}
Del \frac{3}{4}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{3}{8}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{3}{8} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{3}{4}x+\frac{9}{64}=\frac{1}{4}+\frac{9}{64}
Kvadrer \frac{3}{8} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{3}{4}x+\frac{9}{64}=\frac{25}{64}
Legg sammen \frac{1}{4} og \frac{9}{64} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{3}{8}\right)^{2}=\frac{25}{64}
Faktoriser x^{2}+\frac{3}{4}x+\frac{9}{64}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{3}{8}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{25}{64}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{3}{8}=\frac{5}{8} x+\frac{3}{8}=-\frac{5}{8}
Forenkle.
x=\frac{1}{4} x=-1
Trekk fra \frac{3}{8} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}