Løs for k
k=\frac{\sqrt{105}}{20}-\frac{1}{4}\approx 0,262347538
k=-\frac{\sqrt{105}}{20}-\frac{1}{4}\approx -0,762347538
Spørrelek
Quadratic Equation
( k + \frac { 1 } { 4 } ) ^ { 2 } - \frac { 1 } { 16 } - \frac { 1 } { 5 } = 0
Aksje
Kopiert til utklippstavle
k^{2}+\frac{1}{2}k+\frac{1}{16}-\frac{1}{16}-\frac{1}{5}=0
Bruk binomialformelen \left(a+b\right)^{2}=a^{2}+2ab+b^{2} til å utvide \left(k+\frac{1}{4}\right)^{2}.
k^{2}+\frac{1}{2}k-\frac{1}{5}=0
Trekk fra \frac{1}{16} fra \frac{1}{16} for å få 0.
k=\frac{-\frac{1}{2}±\sqrt{\left(\frac{1}{2}\right)^{2}-4\left(-\frac{1}{5}\right)}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, \frac{1}{2} for b og -\frac{1}{5} for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
k=\frac{-\frac{1}{2}±\sqrt{\frac{1}{4}-4\left(-\frac{1}{5}\right)}}{2}
Kvadrer \frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
k=\frac{-\frac{1}{2}±\sqrt{\frac{1}{4}+\frac{4}{5}}}{2}
Multipliser -4 ganger -\frac{1}{5}.
k=\frac{-\frac{1}{2}±\sqrt{\frac{21}{20}}}{2}
Legg sammen \frac{1}{4} og \frac{4}{5} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
k=\frac{-\frac{1}{2}±\frac{\sqrt{105}}{10}}{2}
Ta kvadratroten av \frac{21}{20}.
k=\frac{\frac{\sqrt{105}}{10}-\frac{1}{2}}{2}
Nå kan du løse formelen k=\frac{-\frac{1}{2}±\frac{\sqrt{105}}{10}}{2} når ± er pluss. Legg sammen -\frac{1}{2} og \frac{\sqrt{105}}{10}.
k=\frac{\sqrt{105}}{20}-\frac{1}{4}
Del -\frac{1}{2}+\frac{\sqrt{105}}{10} på 2.
k=\frac{-\frac{\sqrt{105}}{10}-\frac{1}{2}}{2}
Nå kan du løse formelen k=\frac{-\frac{1}{2}±\frac{\sqrt{105}}{10}}{2} når ± er minus. Trekk fra \frac{\sqrt{105}}{10} fra -\frac{1}{2}.
k=-\frac{\sqrt{105}}{20}-\frac{1}{4}
Del -\frac{1}{2}-\frac{\sqrt{105}}{10} på 2.
k=\frac{\sqrt{105}}{20}-\frac{1}{4} k=-\frac{\sqrt{105}}{20}-\frac{1}{4}
Ligningen er nå løst.
k^{2}+\frac{1}{2}k+\frac{1}{16}-\frac{1}{16}-\frac{1}{5}=0
Bruk binomialformelen \left(a+b\right)^{2}=a^{2}+2ab+b^{2} til å utvide \left(k+\frac{1}{4}\right)^{2}.
k^{2}+\frac{1}{2}k-\frac{1}{5}=0
Trekk fra \frac{1}{16} fra \frac{1}{16} for å få 0.
k^{2}+\frac{1}{2}k=\frac{1}{5}
Legg til \frac{1}{5} på begge sider. Hvilket som helst tall pluss null gir seg selv.
k^{2}+\frac{1}{2}k+\left(\frac{1}{4}\right)^{2}=\frac{1}{5}+\left(\frac{1}{4}\right)^{2}
Del \frac{1}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
k^{2}+\frac{1}{2}k+\frac{1}{16}=\frac{1}{5}+\frac{1}{16}
Kvadrer \frac{1}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
k^{2}+\frac{1}{2}k+\frac{1}{16}=\frac{21}{80}
Legg sammen \frac{1}{5} og \frac{1}{16} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(k+\frac{1}{4}\right)^{2}=\frac{21}{80}
Faktoriser k^{2}+\frac{1}{2}k+\frac{1}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(k+\frac{1}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{21}{80}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
k+\frac{1}{4}=\frac{\sqrt{105}}{20} k+\frac{1}{4}=-\frac{\sqrt{105}}{20}
Forenkle.
k=\frac{\sqrt{105}}{20}-\frac{1}{4} k=-\frac{\sqrt{105}}{20}-\frac{1}{4}
Trekk fra \frac{1}{4} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}