Løs for x (complex solution)
x=\frac{4+\sqrt{14}i}{15}\approx 0,266666667+0,249443826i
x=\frac{-\sqrt{14}i+4}{15}\approx 0,266666667-0,249443826i
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
16x^{2}-8x+1=\left(x-1\right)\left(x+1\right)
Bruk binomialformelen \left(a-b\right)^{2}=a^{2}-2ab+b^{2} til å utvide \left(4x-1\right)^{2}.
16x^{2}-8x+1=x^{2}-1
Vurder \left(x-1\right)\left(x+1\right). Multiplikasjon kan forvandles til differansen av kvadratene ved hjelp av regelen: \left(a-b\right)\left(a+b\right)=a^{2}-b^{2}. Kvadrer 1.
16x^{2}-8x+1-x^{2}=-1
Trekk fra x^{2} fra begge sider.
15x^{2}-8x+1=-1
Kombiner 16x^{2} og -x^{2} for å få 15x^{2}.
15x^{2}-8x+1+1=0
Legg til 1 på begge sider.
15x^{2}-8x+2=0
Legg sammen 1 og 1 for å få 2.
x=\frac{-\left(-8\right)±\sqrt{\left(-8\right)^{2}-4\times 15\times 2}}{2\times 15}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 15 for a, -8 for b og 2 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-8\right)±\sqrt{64-4\times 15\times 2}}{2\times 15}
Kvadrer -8.
x=\frac{-\left(-8\right)±\sqrt{64-60\times 2}}{2\times 15}
Multipliser -4 ganger 15.
x=\frac{-\left(-8\right)±\sqrt{64-120}}{2\times 15}
Multipliser -60 ganger 2.
x=\frac{-\left(-8\right)±\sqrt{-56}}{2\times 15}
Legg sammen 64 og -120.
x=\frac{-\left(-8\right)±2\sqrt{14}i}{2\times 15}
Ta kvadratroten av -56.
x=\frac{8±2\sqrt{14}i}{2\times 15}
Det motsatte av -8 er 8.
x=\frac{8±2\sqrt{14}i}{30}
Multipliser 2 ganger 15.
x=\frac{8+2\sqrt{14}i}{30}
Nå kan du løse formelen x=\frac{8±2\sqrt{14}i}{30} når ± er pluss. Legg sammen 8 og 2i\sqrt{14}.
x=\frac{4+\sqrt{14}i}{15}
Del 8+2i\sqrt{14} på 30.
x=\frac{-2\sqrt{14}i+8}{30}
Nå kan du løse formelen x=\frac{8±2\sqrt{14}i}{30} når ± er minus. Trekk fra 2i\sqrt{14} fra 8.
x=\frac{-\sqrt{14}i+4}{15}
Del 8-2i\sqrt{14} på 30.
x=\frac{4+\sqrt{14}i}{15} x=\frac{-\sqrt{14}i+4}{15}
Ligningen er nå løst.
16x^{2}-8x+1=\left(x-1\right)\left(x+1\right)
Bruk binomialformelen \left(a-b\right)^{2}=a^{2}-2ab+b^{2} til å utvide \left(4x-1\right)^{2}.
16x^{2}-8x+1=x^{2}-1
Vurder \left(x-1\right)\left(x+1\right). Multiplikasjon kan forvandles til differansen av kvadratene ved hjelp av regelen: \left(a-b\right)\left(a+b\right)=a^{2}-b^{2}. Kvadrer 1.
16x^{2}-8x+1-x^{2}=-1
Trekk fra x^{2} fra begge sider.
15x^{2}-8x+1=-1
Kombiner 16x^{2} og -x^{2} for å få 15x^{2}.
15x^{2}-8x=-1-1
Trekk fra 1 fra begge sider.
15x^{2}-8x=-2
Trekk fra 1 fra -1 for å få -2.
\frac{15x^{2}-8x}{15}=-\frac{2}{15}
Del begge sidene på 15.
x^{2}-\frac{8}{15}x=-\frac{2}{15}
Hvis du deler på 15, gjør du om gangingen med 15.
x^{2}-\frac{8}{15}x+\left(-\frac{4}{15}\right)^{2}=-\frac{2}{15}+\left(-\frac{4}{15}\right)^{2}
Del -\frac{8}{15}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{4}{15}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{4}{15} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{8}{15}x+\frac{16}{225}=-\frac{2}{15}+\frac{16}{225}
Kvadrer -\frac{4}{15} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{8}{15}x+\frac{16}{225}=-\frac{14}{225}
Legg sammen -\frac{2}{15} og \frac{16}{225} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{4}{15}\right)^{2}=-\frac{14}{225}
Faktoriser x^{2}-\frac{8}{15}x+\frac{16}{225}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{4}{15}\right)^{2}}=\sqrt{-\frac{14}{225}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{4}{15}=\frac{\sqrt{14}i}{15} x-\frac{4}{15}=-\frac{\sqrt{14}i}{15}
Forenkle.
x=\frac{4+\sqrt{14}i}{15} x=\frac{-\sqrt{14}i+4}{15}
Legg til \frac{4}{15} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}