Løs for x (complex solution)
x=\frac{\sqrt{39}i}{6}+\frac{1}{2}\approx 0,5+1,040833i
x=-\frac{\sqrt{39}i}{6}+\frac{1}{2}\approx 0,5-1,040833i
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
-6x^{2}+11x-4=-6x+11x+4
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2x-1 med -3x+4 og kombinere like ledd.
-6x^{2}+11x-4=5x+4
Kombiner -6x og 11x for å få 5x.
-6x^{2}+11x-4-5x=4
Trekk fra 5x fra begge sider.
-6x^{2}+6x-4=4
Kombiner 11x og -5x for å få 6x.
-6x^{2}+6x-4-4=0
Trekk fra 4 fra begge sider.
-6x^{2}+6x-8=0
Trekk fra 4 fra -4 for å få -8.
x=\frac{-6±\sqrt{6^{2}-4\left(-6\right)\left(-8\right)}}{2\left(-6\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -6 for a, 6 for b og -8 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-6±\sqrt{36-4\left(-6\right)\left(-8\right)}}{2\left(-6\right)}
Kvadrer 6.
x=\frac{-6±\sqrt{36+24\left(-8\right)}}{2\left(-6\right)}
Multipliser -4 ganger -6.
x=\frac{-6±\sqrt{36-192}}{2\left(-6\right)}
Multipliser 24 ganger -8.
x=\frac{-6±\sqrt{-156}}{2\left(-6\right)}
Legg sammen 36 og -192.
x=\frac{-6±2\sqrt{39}i}{2\left(-6\right)}
Ta kvadratroten av -156.
x=\frac{-6±2\sqrt{39}i}{-12}
Multipliser 2 ganger -6.
x=\frac{-6+2\sqrt{39}i}{-12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-6±2\sqrt{39}i}{-12} når ± er pluss. Legg sammen -6 og 2i\sqrt{39}.
x=-\frac{\sqrt{39}i}{6}+\frac{1}{2}
Del -6+2i\sqrt{39} på -12.
x=\frac{-2\sqrt{39}i-6}{-12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-6±2\sqrt{39}i}{-12} når ± er minus. Trekk fra 2i\sqrt{39} fra -6.
x=\frac{\sqrt{39}i}{6}+\frac{1}{2}
Del -6-2i\sqrt{39} på -12.
x=-\frac{\sqrt{39}i}{6}+\frac{1}{2} x=\frac{\sqrt{39}i}{6}+\frac{1}{2}
Ligningen er nå løst.
-6x^{2}+11x-4=-6x+11x+4
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2x-1 med -3x+4 og kombinere like ledd.
-6x^{2}+11x-4=5x+4
Kombiner -6x og 11x for å få 5x.
-6x^{2}+11x-4-5x=4
Trekk fra 5x fra begge sider.
-6x^{2}+6x-4=4
Kombiner 11x og -5x for å få 6x.
-6x^{2}+6x=4+4
Legg til 4 på begge sider.
-6x^{2}+6x=8
Legg sammen 4 og 4 for å få 8.
\frac{-6x^{2}+6x}{-6}=\frac{8}{-6}
Del begge sidene på -6.
x^{2}+\frac{6}{-6}x=\frac{8}{-6}
Hvis du deler på -6, gjør du om gangingen med -6.
x^{2}-x=\frac{8}{-6}
Del 6 på -6.
x^{2}-x=-\frac{4}{3}
Forkort brøken \frac{8}{-6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x^{2}-x+\left(-\frac{1}{2}\right)^{2}=-\frac{4}{3}+\left(-\frac{1}{2}\right)^{2}
Del -1, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-x+\frac{1}{4}=-\frac{4}{3}+\frac{1}{4}
Kvadrer -\frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-x+\frac{1}{4}=-\frac{13}{12}
Legg sammen -\frac{4}{3} og \frac{1}{4} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{1}{2}\right)^{2}=-\frac{13}{12}
Faktoriser x^{2}-x+\frac{1}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{2}\right)^{2}}=\sqrt{-\frac{13}{12}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{2}=\frac{\sqrt{39}i}{6} x-\frac{1}{2}=-\frac{\sqrt{39}i}{6}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{39}i}{6}+\frac{1}{2} x=-\frac{\sqrt{39}i}{6}+\frac{1}{2}
Legg til \frac{1}{2} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}