Løs for x
x=0
x=-\frac{1}{2}=-0,5
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
4x^{2}+4x+1=2x+1
Bruk binomialformelen \left(a+b\right)^{2}=a^{2}+2ab+b^{2} til å utvide \left(2x+1\right)^{2}.
4x^{2}+4x+1-2x=1
Trekk fra 2x fra begge sider.
4x^{2}+2x+1=1
Kombiner 4x og -2x for å få 2x.
4x^{2}+2x+1-1=0
Trekk fra 1 fra begge sider.
4x^{2}+2x=0
Trekk fra 1 fra 1 for å få 0.
x\left(4x+2\right)=0
Faktoriser ut x.
x=0 x=-\frac{1}{2}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x=0 og 4x+2=0.
4x^{2}+4x+1=2x+1
Bruk binomialformelen \left(a+b\right)^{2}=a^{2}+2ab+b^{2} til å utvide \left(2x+1\right)^{2}.
4x^{2}+4x+1-2x=1
Trekk fra 2x fra begge sider.
4x^{2}+2x+1=1
Kombiner 4x og -2x for å få 2x.
4x^{2}+2x+1-1=0
Trekk fra 1 fra begge sider.
4x^{2}+2x=0
Trekk fra 1 fra 1 for å få 0.
x=\frac{-2±\sqrt{2^{2}}}{2\times 4}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 4 for a, 2 for b og 0 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-2±2}{2\times 4}
Ta kvadratroten av 2^{2}.
x=\frac{-2±2}{8}
Multipliser 2 ganger 4.
x=\frac{0}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±2}{8} når ± er pluss. Legg sammen -2 og 2.
x=0
Del 0 på 8.
x=-\frac{4}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±2}{8} når ± er minus. Trekk fra 2 fra -2.
x=-\frac{1}{2}
Forkort brøken \frac{-4}{8} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 4.
x=0 x=-\frac{1}{2}
Ligningen er nå løst.
4x^{2}+4x+1=2x+1
Bruk binomialformelen \left(a+b\right)^{2}=a^{2}+2ab+b^{2} til å utvide \left(2x+1\right)^{2}.
4x^{2}+4x+1-2x=1
Trekk fra 2x fra begge sider.
4x^{2}+2x+1=1
Kombiner 4x og -2x for å få 2x.
4x^{2}+2x=1-1
Trekk fra 1 fra begge sider.
4x^{2}+2x=0
Trekk fra 1 fra 1 for å få 0.
\frac{4x^{2}+2x}{4}=\frac{0}{4}
Del begge sidene på 4.
x^{2}+\frac{2}{4}x=\frac{0}{4}
Hvis du deler på 4, gjør du om gangingen med 4.
x^{2}+\frac{1}{2}x=\frac{0}{4}
Forkort brøken \frac{2}{4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x^{2}+\frac{1}{2}x=0
Del 0 på 4.
x^{2}+\frac{1}{2}x+\left(\frac{1}{4}\right)^{2}=\left(\frac{1}{4}\right)^{2}
Del \frac{1}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=\frac{1}{16}
Kvadrer \frac{1}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
\left(x+\frac{1}{4}\right)^{2}=\frac{1}{16}
Faktoriser x^{2}+\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{1}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{1}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{1}{4}=\frac{1}{4} x+\frac{1}{4}=-\frac{1}{4}
Forenkle.
x=0 x=-\frac{1}{2}
Trekk fra \frac{1}{4} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}