Løs for x
x=-\frac{1}{3}\approx -0,333333333
x=-1
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
4x^{2}+4x+1=1+\left(x-1\right)\left(x+1\right)
Bruk binomialformelen \left(a+b\right)^{2}=a^{2}+2ab+b^{2} til å utvide \left(2x+1\right)^{2}.
4x^{2}+4x+1=1+x^{2}-1
Vurder \left(x-1\right)\left(x+1\right). Multiplikasjon kan forvandles til differansen av kvadratene ved hjelp av regelen: \left(a-b\right)\left(a+b\right)=a^{2}-b^{2}. Kvadrer 1.
4x^{2}+4x+1=x^{2}
Trekk fra 1 fra 1 for å få 0.
4x^{2}+4x+1-x^{2}=0
Trekk fra x^{2} fra begge sider.
3x^{2}+4x+1=0
Kombiner 4x^{2} og -x^{2} for å få 3x^{2}.
a+b=4 ab=3\times 1=3
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 3x^{2}+ax+bx+1. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
a=1 b=3
Siden ab er positiv, a og b har samme fortegn. Siden a+b er positiv, er a og b positive. Det eneste paret er system løsningen.
\left(3x^{2}+x\right)+\left(3x+1\right)
Skriv om 3x^{2}+4x+1 som \left(3x^{2}+x\right)+\left(3x+1\right).
x\left(3x+1\right)+3x+1
Faktorer ut x i 3x^{2}+x.
\left(3x+1\right)\left(x+1\right)
Faktorer ut det felles leddet 3x+1 ved å bruke den distributive lov.
x=-\frac{1}{3} x=-1
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 3x+1=0 og x+1=0.
4x^{2}+4x+1=1+\left(x-1\right)\left(x+1\right)
Bruk binomialformelen \left(a+b\right)^{2}=a^{2}+2ab+b^{2} til å utvide \left(2x+1\right)^{2}.
4x^{2}+4x+1=1+x^{2}-1
Vurder \left(x-1\right)\left(x+1\right). Multiplikasjon kan forvandles til differansen av kvadratene ved hjelp av regelen: \left(a-b\right)\left(a+b\right)=a^{2}-b^{2}. Kvadrer 1.
4x^{2}+4x+1=x^{2}
Trekk fra 1 fra 1 for å få 0.
4x^{2}+4x+1-x^{2}=0
Trekk fra x^{2} fra begge sider.
3x^{2}+4x+1=0
Kombiner 4x^{2} og -x^{2} for å få 3x^{2}.
x=\frac{-4±\sqrt{4^{2}-4\times 3}}{2\times 3}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 3 for a, 4 for b og 1 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-4±\sqrt{16-4\times 3}}{2\times 3}
Kvadrer 4.
x=\frac{-4±\sqrt{16-12}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
x=\frac{-4±\sqrt{4}}{2\times 3}
Legg sammen 16 og -12.
x=\frac{-4±2}{2\times 3}
Ta kvadratroten av 4.
x=\frac{-4±2}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
x=-\frac{2}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-4±2}{6} når ± er pluss. Legg sammen -4 og 2.
x=-\frac{1}{3}
Forkort brøken \frac{-2}{6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=-\frac{6}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-4±2}{6} når ± er minus. Trekk fra 2 fra -4.
x=-1
Del -6 på 6.
x=-\frac{1}{3} x=-1
Ligningen er nå løst.
4x^{2}+4x+1=1+\left(x-1\right)\left(x+1\right)
Bruk binomialformelen \left(a+b\right)^{2}=a^{2}+2ab+b^{2} til å utvide \left(2x+1\right)^{2}.
4x^{2}+4x+1=1+x^{2}-1
Vurder \left(x-1\right)\left(x+1\right). Multiplikasjon kan forvandles til differansen av kvadratene ved hjelp av regelen: \left(a-b\right)\left(a+b\right)=a^{2}-b^{2}. Kvadrer 1.
4x^{2}+4x+1=x^{2}
Trekk fra 1 fra 1 for å få 0.
4x^{2}+4x+1-x^{2}=0
Trekk fra x^{2} fra begge sider.
3x^{2}+4x+1=0
Kombiner 4x^{2} og -x^{2} for å få 3x^{2}.
3x^{2}+4x=-1
Trekk fra 1 fra begge sider. Hvilket som helst tall trukket fra null gir sin negasjon.
\frac{3x^{2}+4x}{3}=-\frac{1}{3}
Del begge sidene på 3.
x^{2}+\frac{4}{3}x=-\frac{1}{3}
Hvis du deler på 3, gjør du om gangingen med 3.
x^{2}+\frac{4}{3}x+\left(\frac{2}{3}\right)^{2}=-\frac{1}{3}+\left(\frac{2}{3}\right)^{2}
Del \frac{4}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{2}{3}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{2}{3} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{4}{3}x+\frac{4}{9}=-\frac{1}{3}+\frac{4}{9}
Kvadrer \frac{2}{3} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{4}{3}x+\frac{4}{9}=\frac{1}{9}
Legg sammen -\frac{1}{3} og \frac{4}{9} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{2}{3}\right)^{2}=\frac{1}{9}
Faktoriser x^{2}+\frac{4}{3}x+\frac{4}{9}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{2}{3}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{1}{9}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{2}{3}=\frac{1}{3} x+\frac{2}{3}=-\frac{1}{3}
Forenkle.
x=-\frac{1}{3} x=-1
Trekk fra \frac{2}{3} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}