Løs for x (complex solution)
x=\frac{\sqrt{295}i}{20}+\frac{1}{4}\approx 0,25+0,858778202i
x=-\frac{\sqrt{295}i}{20}+\frac{1}{4}\approx 0,25-0,858778202i
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{2}{7}\left(1-\frac{1}{5}\right)}{\frac{1-\frac{3}{5}}{1+\frac{2}{5}}}
Bruk den distributive lov til å multiplisere \frac{1}{2}-x med x.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{2}{7}\left(\frac{5}{5}-\frac{1}{5}\right)}{\frac{1-\frac{3}{5}}{1+\frac{2}{5}}}
Konverter 1 til brøk \frac{5}{5}.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{2}{7}\times \frac{5-1}{5}}{\frac{1-\frac{3}{5}}{1+\frac{2}{5}}}
Siden \frac{5}{5} og \frac{1}{5} har samme nevner, kan du subtrahere dem ved å subtrahere tellerne.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{2}{7}\times \frac{4}{5}}{\frac{1-\frac{3}{5}}{1+\frac{2}{5}}}
Trekk fra 1 fra 5 for å få 4.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{2\times 4}{7\times 5}}{\frac{1-\frac{3}{5}}{1+\frac{2}{5}}}
Multipliser \frac{2}{7} med \frac{4}{5} ved å multiplisere teller ganger teller og nevner ganger nevner.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{8}{35}}{\frac{1-\frac{3}{5}}{1+\frac{2}{5}}}
Gjør multiplikasjonene i brøken \frac{2\times 4}{7\times 5}.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{8}{35}}{\frac{\frac{5}{5}-\frac{3}{5}}{1+\frac{2}{5}}}
Konverter 1 til brøk \frac{5}{5}.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{8}{35}}{\frac{\frac{5-3}{5}}{1+\frac{2}{5}}}
Siden \frac{5}{5} og \frac{3}{5} har samme nevner, kan du subtrahere dem ved å subtrahere tellerne.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{8}{35}}{\frac{\frac{2}{5}}{1+\frac{2}{5}}}
Trekk fra 3 fra 5 for å få 2.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{8}{35}}{\frac{\frac{2}{5}}{\frac{5}{5}+\frac{2}{5}}}
Konverter 1 til brøk \frac{5}{5}.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{8}{35}}{\frac{\frac{2}{5}}{\frac{5+2}{5}}}
Siden \frac{5}{5} og \frac{2}{5} har samme nevner, kan du legge dem sammen ved å legge sammen tellerne.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{8}{35}}{\frac{\frac{2}{5}}{\frac{7}{5}}}
Legg sammen 5 og 2 for å få 7.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{8}{35}}{\frac{2}{5}\times \frac{5}{7}}
Del \frac{2}{5} på \frac{7}{5} ved å multiplisere \frac{2}{5} med den resiproke verdien av \frac{7}{5}.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{8}{35}}{\frac{2\times 5}{5\times 7}}
Multipliser \frac{2}{5} med \frac{5}{7} ved å multiplisere teller ganger teller og nevner ganger nevner.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{8}{35}}{\frac{2}{7}}
Eliminer 5 i både teller og nevner.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{8}{35}\times \frac{7}{2}
Del \frac{8}{35} på \frac{2}{7} ved å multiplisere \frac{8}{35} med den resiproke verdien av \frac{2}{7}.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{8\times 7}{35\times 2}
Multipliser \frac{8}{35} med \frac{7}{2} ved å multiplisere teller ganger teller og nevner ganger nevner.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{56}{70}
Gjør multiplikasjonene i brøken \frac{8\times 7}{35\times 2}.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{4}{5}
Forkort brøken \frac{56}{70} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 14.
\frac{1}{2}x-x^{2}-\frac{4}{5}=0
Trekk fra \frac{4}{5} fra begge sider.
-x^{2}+\frac{1}{2}x-\frac{4}{5}=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\frac{1}{2}±\sqrt{\left(\frac{1}{2}\right)^{2}-4\left(-1\right)\left(-\frac{4}{5}\right)}}{2\left(-1\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -1 for a, \frac{1}{2} for b og -\frac{4}{5} for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\frac{1}{2}±\sqrt{\frac{1}{4}-4\left(-1\right)\left(-\frac{4}{5}\right)}}{2\left(-1\right)}
Kvadrer \frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x=\frac{-\frac{1}{2}±\sqrt{\frac{1}{4}+4\left(-\frac{4}{5}\right)}}{2\left(-1\right)}
Multipliser -4 ganger -1.
x=\frac{-\frac{1}{2}±\sqrt{\frac{1}{4}-\frac{16}{5}}}{2\left(-1\right)}
Multipliser 4 ganger -\frac{4}{5}.
x=\frac{-\frac{1}{2}±\sqrt{-\frac{59}{20}}}{2\left(-1\right)}
Legg sammen \frac{1}{4} og -\frac{16}{5} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
x=\frac{-\frac{1}{2}±\frac{\sqrt{295}i}{10}}{2\left(-1\right)}
Ta kvadratroten av -\frac{59}{20}.
x=\frac{-\frac{1}{2}±\frac{\sqrt{295}i}{10}}{-2}
Multipliser 2 ganger -1.
x=\frac{\frac{\sqrt{295}i}{10}-\frac{1}{2}}{-2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-\frac{1}{2}±\frac{\sqrt{295}i}{10}}{-2} når ± er pluss. Legg sammen -\frac{1}{2} og \frac{i\sqrt{295}}{10}.
x=-\frac{\sqrt{295}i}{20}+\frac{1}{4}
Del -\frac{1}{2}+\frac{i\sqrt{295}}{10} på -2.
x=\frac{-\frac{\sqrt{295}i}{10}-\frac{1}{2}}{-2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-\frac{1}{2}±\frac{\sqrt{295}i}{10}}{-2} når ± er minus. Trekk fra \frac{i\sqrt{295}}{10} fra -\frac{1}{2}.
x=\frac{\sqrt{295}i}{20}+\frac{1}{4}
Del -\frac{1}{2}-\frac{i\sqrt{295}}{10} på -2.
x=-\frac{\sqrt{295}i}{20}+\frac{1}{4} x=\frac{\sqrt{295}i}{20}+\frac{1}{4}
Ligningen er nå løst.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{2}{7}\left(1-\frac{1}{5}\right)}{\frac{1-\frac{3}{5}}{1+\frac{2}{5}}}
Bruk den distributive lov til å multiplisere \frac{1}{2}-x med x.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{2}{7}\left(\frac{5}{5}-\frac{1}{5}\right)}{\frac{1-\frac{3}{5}}{1+\frac{2}{5}}}
Konverter 1 til brøk \frac{5}{5}.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{2}{7}\times \frac{5-1}{5}}{\frac{1-\frac{3}{5}}{1+\frac{2}{5}}}
Siden \frac{5}{5} og \frac{1}{5} har samme nevner, kan du subtrahere dem ved å subtrahere tellerne.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{2}{7}\times \frac{4}{5}}{\frac{1-\frac{3}{5}}{1+\frac{2}{5}}}
Trekk fra 1 fra 5 for å få 4.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{2\times 4}{7\times 5}}{\frac{1-\frac{3}{5}}{1+\frac{2}{5}}}
Multipliser \frac{2}{7} med \frac{4}{5} ved å multiplisere teller ganger teller og nevner ganger nevner.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{8}{35}}{\frac{1-\frac{3}{5}}{1+\frac{2}{5}}}
Gjør multiplikasjonene i brøken \frac{2\times 4}{7\times 5}.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{8}{35}}{\frac{\frac{5}{5}-\frac{3}{5}}{1+\frac{2}{5}}}
Konverter 1 til brøk \frac{5}{5}.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{8}{35}}{\frac{\frac{5-3}{5}}{1+\frac{2}{5}}}
Siden \frac{5}{5} og \frac{3}{5} har samme nevner, kan du subtrahere dem ved å subtrahere tellerne.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{8}{35}}{\frac{\frac{2}{5}}{1+\frac{2}{5}}}
Trekk fra 3 fra 5 for å få 2.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{8}{35}}{\frac{\frac{2}{5}}{\frac{5}{5}+\frac{2}{5}}}
Konverter 1 til brøk \frac{5}{5}.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{8}{35}}{\frac{\frac{2}{5}}{\frac{5+2}{5}}}
Siden \frac{5}{5} og \frac{2}{5} har samme nevner, kan du legge dem sammen ved å legge sammen tellerne.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{8}{35}}{\frac{\frac{2}{5}}{\frac{7}{5}}}
Legg sammen 5 og 2 for å få 7.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{8}{35}}{\frac{2}{5}\times \frac{5}{7}}
Del \frac{2}{5} på \frac{7}{5} ved å multiplisere \frac{2}{5} med den resiproke verdien av \frac{7}{5}.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{8}{35}}{\frac{2\times 5}{5\times 7}}
Multipliser \frac{2}{5} med \frac{5}{7} ved å multiplisere teller ganger teller og nevner ganger nevner.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{\frac{8}{35}}{\frac{2}{7}}
Eliminer 5 i både teller og nevner.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{8}{35}\times \frac{7}{2}
Del \frac{8}{35} på \frac{2}{7} ved å multiplisere \frac{8}{35} med den resiproke verdien av \frac{2}{7}.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{8\times 7}{35\times 2}
Multipliser \frac{8}{35} med \frac{7}{2} ved å multiplisere teller ganger teller og nevner ganger nevner.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{56}{70}
Gjør multiplikasjonene i brøken \frac{8\times 7}{35\times 2}.
\frac{1}{2}x-x^{2}=\frac{4}{5}
Forkort brøken \frac{56}{70} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 14.
-x^{2}+\frac{1}{2}x=\frac{4}{5}
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{-x^{2}+\frac{1}{2}x}{-1}=\frac{\frac{4}{5}}{-1}
Del begge sidene på -1.
x^{2}+\frac{\frac{1}{2}}{-1}x=\frac{\frac{4}{5}}{-1}
Hvis du deler på -1, gjør du om gangingen med -1.
x^{2}-\frac{1}{2}x=\frac{\frac{4}{5}}{-1}
Del \frac{1}{2} på -1.
x^{2}-\frac{1}{2}x=-\frac{4}{5}
Del \frac{4}{5} på -1.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\left(-\frac{1}{4}\right)^{2}=-\frac{4}{5}+\left(-\frac{1}{4}\right)^{2}
Del -\frac{1}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=-\frac{4}{5}+\frac{1}{16}
Kvadrer -\frac{1}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=-\frac{59}{80}
Legg sammen -\frac{4}{5} og \frac{1}{16} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{1}{4}\right)^{2}=-\frac{59}{80}
Faktoriser x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{4}\right)^{2}}=\sqrt{-\frac{59}{80}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{4}=\frac{\sqrt{295}i}{20} x-\frac{1}{4}=-\frac{\sqrt{295}i}{20}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{295}i}{20}+\frac{1}{4} x=-\frac{\sqrt{295}i}{20}+\frac{1}{4}
Legg til \frac{1}{4} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}