Løs for x
x = \frac{5 \sqrt{2589} + 1}{2} \approx 127,705542332
x=\frac{1-5\sqrt{2589}}{2}\approx -126,705542332
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
x^{2}-x-1=16180
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x^{2}-x-1-16180=16180-16180
Trekk fra 16180 fra begge sider av ligningen.
x^{2}-x-1-16180=0
Når du trekker fra 16180 fra seg selv har du 0 igjen.
x^{2}-x-16181=0
Trekk fra 16180 fra -1.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-4\left(-16181\right)}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, -1 for b og -16181 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1+64724}}{2}
Multipliser -4 ganger -16181.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{64725}}{2}
Legg sammen 1 og 64724.
x=\frac{-\left(-1\right)±5\sqrt{2589}}{2}
Ta kvadratroten av 64725.
x=\frac{1±5\sqrt{2589}}{2}
Det motsatte av -1 er 1.
x=\frac{5\sqrt{2589}+1}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{1±5\sqrt{2589}}{2} når ± er pluss. Legg sammen 1 og 5\sqrt{2589}.
x=\frac{1-5\sqrt{2589}}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{1±5\sqrt{2589}}{2} når ± er minus. Trekk fra 5\sqrt{2589} fra 1.
x=\frac{5\sqrt{2589}+1}{2} x=\frac{1-5\sqrt{2589}}{2}
Ligningen er nå løst.
x^{2}-x-1=16180
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
x^{2}-x-1-\left(-1\right)=16180-\left(-1\right)
Legg til 1 på begge sider av ligningen.
x^{2}-x=16180-\left(-1\right)
Når du trekker fra -1 fra seg selv har du 0 igjen.
x^{2}-x=16181
Trekk fra -1 fra 16180.
x^{2}-x+\left(-\frac{1}{2}\right)^{2}=16181+\left(-\frac{1}{2}\right)^{2}
Del -1, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-x+\frac{1}{4}=16181+\frac{1}{4}
Kvadrer -\frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-x+\frac{1}{4}=\frac{64725}{4}
Legg sammen 16181 og \frac{1}{4}.
\left(x-\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{64725}{4}
Faktoriser x^{2}-x+\frac{1}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{64725}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{2}=\frac{5\sqrt{2589}}{2} x-\frac{1}{2}=-\frac{5\sqrt{2589}}{2}
Forenkle.
x=\frac{5\sqrt{2589}+1}{2} x=\frac{1-5\sqrt{2589}}{2}
Legg til \frac{1}{2} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}