Løs for x
x=\frac{\sqrt{41}-3}{8}\approx 0,42539053
x=\frac{-\sqrt{41}-3}{8}\approx -1,17539053
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
x^{2}-x^{2}\times 2+1-x^{2}=2x^{2}+4x-x-1
Multipliser x med x for å få x^{2}.
-x^{2}+1-x^{2}=2x^{2}+4x-x-1
Kombiner x^{2} og -x^{2}\times 2 for å få -x^{2}.
-2x^{2}+1=2x^{2}+4x-x-1
Kombiner -x^{2} og -x^{2} for å få -2x^{2}.
-2x^{2}+1=2x^{2}+3x-1
Kombiner 4x og -x for å få 3x.
-2x^{2}+1-2x^{2}=3x-1
Trekk fra 2x^{2} fra begge sider.
-4x^{2}+1=3x-1
Kombiner -2x^{2} og -2x^{2} for å få -4x^{2}.
-4x^{2}+1-3x=-1
Trekk fra 3x fra begge sider.
-4x^{2}+1-3x+1=0
Legg til 1 på begge sider.
-4x^{2}+2-3x=0
Legg sammen 1 og 1 for å få 2.
-4x^{2}-3x+2=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{\left(-3\right)^{2}-4\left(-4\right)\times 2}}{2\left(-4\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -4 for a, -3 for b og 2 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-4\left(-4\right)\times 2}}{2\left(-4\right)}
Kvadrer -3.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9+16\times 2}}{2\left(-4\right)}
Multipliser -4 ganger -4.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9+32}}{2\left(-4\right)}
Multipliser 16 ganger 2.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{41}}{2\left(-4\right)}
Legg sammen 9 og 32.
x=\frac{3±\sqrt{41}}{2\left(-4\right)}
Det motsatte av -3 er 3.
x=\frac{3±\sqrt{41}}{-8}
Multipliser 2 ganger -4.
x=\frac{\sqrt{41}+3}{-8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±\sqrt{41}}{-8} når ± er pluss. Legg sammen 3 og \sqrt{41}.
x=\frac{-\sqrt{41}-3}{8}
Del 3+\sqrt{41} på -8.
x=\frac{3-\sqrt{41}}{-8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±\sqrt{41}}{-8} når ± er minus. Trekk fra \sqrt{41} fra 3.
x=\frac{\sqrt{41}-3}{8}
Del 3-\sqrt{41} på -8.
x=\frac{-\sqrt{41}-3}{8} x=\frac{\sqrt{41}-3}{8}
Ligningen er nå løst.
x^{2}-x^{2}\times 2+1-x^{2}=2x^{2}+4x-x-1
Multipliser x med x for å få x^{2}.
-x^{2}+1-x^{2}=2x^{2}+4x-x-1
Kombiner x^{2} og -x^{2}\times 2 for å få -x^{2}.
-2x^{2}+1=2x^{2}+4x-x-1
Kombiner -x^{2} og -x^{2} for å få -2x^{2}.
-2x^{2}+1=2x^{2}+3x-1
Kombiner 4x og -x for å få 3x.
-2x^{2}+1-2x^{2}=3x-1
Trekk fra 2x^{2} fra begge sider.
-4x^{2}+1=3x-1
Kombiner -2x^{2} og -2x^{2} for å få -4x^{2}.
-4x^{2}+1-3x=-1
Trekk fra 3x fra begge sider.
-4x^{2}-3x=-1-1
Trekk fra 1 fra begge sider.
-4x^{2}-3x=-2
Trekk fra 1 fra -1 for å få -2.
\frac{-4x^{2}-3x}{-4}=-\frac{2}{-4}
Del begge sidene på -4.
x^{2}+\left(-\frac{3}{-4}\right)x=-\frac{2}{-4}
Hvis du deler på -4, gjør du om gangingen med -4.
x^{2}+\frac{3}{4}x=-\frac{2}{-4}
Del -3 på -4.
x^{2}+\frac{3}{4}x=\frac{1}{2}
Forkort brøken \frac{-2}{-4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x^{2}+\frac{3}{4}x+\left(\frac{3}{8}\right)^{2}=\frac{1}{2}+\left(\frac{3}{8}\right)^{2}
Divider \frac{3}{4}, koeffisienten til leddet x, med 2 for å få \frac{3}{8}. Legg deretter til kvadratet av \frac{3}{8} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til et perfekt kvadrat.
x^{2}+\frac{3}{4}x+\frac{9}{64}=\frac{1}{2}+\frac{9}{64}
Kvadrer \frac{3}{8} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{3}{4}x+\frac{9}{64}=\frac{41}{64}
Legg sammen \frac{1}{2} og \frac{9}{64} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{3}{8}\right)^{2}=\frac{41}{64}
Faktoriser x^{2}+\frac{3}{4}x+\frac{9}{64}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{3}{8}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{41}{64}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{3}{8}=\frac{\sqrt{41}}{8} x+\frac{3}{8}=-\frac{\sqrt{41}}{8}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{41}-3}{8} x=\frac{-\sqrt{41}-3}{8}
Trekk fra \frac{3}{8} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}