Løs for x
x=4\sqrt{915}+203\approx 323,995867698
x=203-4\sqrt{915}\approx 82,004132302
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
x^{2}-406x+26569=0
Regn ut 163 opphøyd i 2 og få 26569.
x=\frac{-\left(-406\right)±\sqrt{\left(-406\right)^{2}-4\times 26569}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, -406 for b og 26569 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-406\right)±\sqrt{164836-4\times 26569}}{2}
Kvadrer -406.
x=\frac{-\left(-406\right)±\sqrt{164836-106276}}{2}
Multipliser -4 ganger 26569.
x=\frac{-\left(-406\right)±\sqrt{58560}}{2}
Legg sammen 164836 og -106276.
x=\frac{-\left(-406\right)±8\sqrt{915}}{2}
Ta kvadratroten av 58560.
x=\frac{406±8\sqrt{915}}{2}
Det motsatte av -406 er 406.
x=\frac{8\sqrt{915}+406}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{406±8\sqrt{915}}{2} når ± er pluss. Legg sammen 406 og 8\sqrt{915}.
x=4\sqrt{915}+203
Del 406+8\sqrt{915} på 2.
x=\frac{406-8\sqrt{915}}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{406±8\sqrt{915}}{2} når ± er minus. Trekk fra 8\sqrt{915} fra 406.
x=203-4\sqrt{915}
Del 406-8\sqrt{915} på 2.
x=4\sqrt{915}+203 x=203-4\sqrt{915}
Ligningen er nå løst.
x^{2}-406x+26569=0
Regn ut 163 opphøyd i 2 og få 26569.
x^{2}-406x=-26569
Trekk fra 26569 fra begge sider. Hvilket som helst tall trukket fra null gir sin negasjon.
x^{2}-406x+\left(-203\right)^{2}=-26569+\left(-203\right)^{2}
Del -406, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -203. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -203 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-406x+41209=-26569+41209
Kvadrer -203.
x^{2}-406x+41209=14640
Legg sammen -26569 og 41209.
\left(x-203\right)^{2}=14640
Faktoriser x^{2}-406x+41209. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-203\right)^{2}}=\sqrt{14640}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-203=4\sqrt{915} x-203=-4\sqrt{915}
Forenkle.
x=4\sqrt{915}+203 x=203-4\sqrt{915}
Legg til 203 på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}