Løs for x
x=\frac{\sqrt{185}}{10}+\frac{3}{2}\approx 2,860147051
x=-\frac{\sqrt{185}}{10}+\frac{3}{2}\approx 0,139852949
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
x^{2}-3x+\frac{2}{5}=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{\left(-3\right)^{2}-4\times \frac{2}{5}}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, -3 for b og \frac{2}{5} for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-4\times \frac{2}{5}}}{2}
Kvadrer -3.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-\frac{8}{5}}}{2}
Multipliser -4 ganger \frac{2}{5}.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{\frac{37}{5}}}{2}
Legg sammen 9 og -\frac{8}{5}.
x=\frac{-\left(-3\right)±\frac{\sqrt{185}}{5}}{2}
Ta kvadratroten av \frac{37}{5}.
x=\frac{3±\frac{\sqrt{185}}{5}}{2}
Det motsatte av -3 er 3.
x=\frac{\frac{\sqrt{185}}{5}+3}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±\frac{\sqrt{185}}{5}}{2} når ± er pluss. Legg sammen 3 og \frac{\sqrt{185}}{5}.
x=\frac{\sqrt{185}}{10}+\frac{3}{2}
Del 3+\frac{\sqrt{185}}{5} på 2.
x=\frac{-\frac{\sqrt{185}}{5}+3}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±\frac{\sqrt{185}}{5}}{2} når ± er minus. Trekk fra \frac{\sqrt{185}}{5} fra 3.
x=-\frac{\sqrt{185}}{10}+\frac{3}{2}
Del 3-\frac{\sqrt{185}}{5} på 2.
x=\frac{\sqrt{185}}{10}+\frac{3}{2} x=-\frac{\sqrt{185}}{10}+\frac{3}{2}
Ligningen er nå løst.
x^{2}-3x+\frac{2}{5}=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
x^{2}-3x+\frac{2}{5}-\frac{2}{5}=-\frac{2}{5}
Trekk fra \frac{2}{5} fra begge sider av ligningen.
x^{2}-3x=-\frac{2}{5}
Når du trekker fra \frac{2}{5} fra seg selv har du 0 igjen.
x^{2}-3x+\left(-\frac{3}{2}\right)^{2}=-\frac{2}{5}+\left(-\frac{3}{2}\right)^{2}
Del -3, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{3}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{3}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-3x+\frac{9}{4}=-\frac{2}{5}+\frac{9}{4}
Kvadrer -\frac{3}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-3x+\frac{9}{4}=\frac{37}{20}
Legg sammen -\frac{2}{5} og \frac{9}{4} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{3}{2}\right)^{2}=\frac{37}{20}
Faktoriser x^{2}-3x+\frac{9}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{3}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{37}{20}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{3}{2}=\frac{\sqrt{185}}{10} x-\frac{3}{2}=-\frac{\sqrt{185}}{10}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{185}}{10}+\frac{3}{2} x=-\frac{\sqrt{185}}{10}+\frac{3}{2}
Legg til \frac{3}{2} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}