Løs for x
x=\frac{3\sqrt{37}}{37}+1\approx 1,493196962
x=-\frac{3\sqrt{37}}{37}+1\approx 0,506803038
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
x^{2}-2x+\frac{28}{37}=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{\left(-2\right)^{2}-4\times \frac{28}{37}}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, -2 for b og \frac{28}{37} for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-4\times \frac{28}{37}}}{2}
Kvadrer -2.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-\frac{112}{37}}}{2}
Multipliser -4 ganger \frac{28}{37}.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{\frac{36}{37}}}{2}
Legg sammen 4 og -\frac{112}{37}.
x=\frac{-\left(-2\right)±\frac{6\sqrt{37}}{37}}{2}
Ta kvadratroten av \frac{36}{37}.
x=\frac{2±\frac{6\sqrt{37}}{37}}{2}
Det motsatte av -2 er 2.
x=\frac{\frac{6\sqrt{37}}{37}+2}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{2±\frac{6\sqrt{37}}{37}}{2} når ± er pluss. Legg sammen 2 og \frac{6\sqrt{37}}{37}.
x=\frac{3\sqrt{37}}{37}+1
Del 2+\frac{6\sqrt{37}}{37} på 2.
x=\frac{-\frac{6\sqrt{37}}{37}+2}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{2±\frac{6\sqrt{37}}{37}}{2} når ± er minus. Trekk fra \frac{6\sqrt{37}}{37} fra 2.
x=-\frac{3\sqrt{37}}{37}+1
Del 2-\frac{6\sqrt{37}}{37} på 2.
x=\frac{3\sqrt{37}}{37}+1 x=-\frac{3\sqrt{37}}{37}+1
Ligningen er nå løst.
x^{2}-2x+\frac{28}{37}=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
x^{2}-2x+\frac{28}{37}-\frac{28}{37}=-\frac{28}{37}
Trekk fra \frac{28}{37} fra begge sider av ligningen.
x^{2}-2x=-\frac{28}{37}
Når du trekker fra \frac{28}{37} fra seg selv har du 0 igjen.
x^{2}-2x+1=-\frac{28}{37}+1
Del -2, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -1. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -1 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-2x+1=\frac{9}{37}
Legg sammen -\frac{28}{37} og 1.
\left(x-1\right)^{2}=\frac{9}{37}
Faktoriser x^{2}-2x+1. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-1\right)^{2}}=\sqrt{\frac{9}{37}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-1=\frac{3\sqrt{37}}{37} x-1=-\frac{3\sqrt{37}}{37}
Forenkle.
x=\frac{3\sqrt{37}}{37}+1 x=-\frac{3\sqrt{37}}{37}+1
Legg til 1 på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}