Løs for x
x=-3
x=31
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
2x^{2}-\left(7+x\right)\left(\frac{7+x}{2}+x\right)=22
Multipliser begge sider av ligningen med 2.
2x^{2}-\left(7\times \frac{7+x}{2}+7x+x\times \frac{7+x}{2}+x^{2}\right)=22
Bruk den distributive lov til å multiplisere 7+x med \frac{7+x}{2}+x.
2x^{2}-\left(\frac{7\left(7+x\right)}{2}+7x+x\times \frac{7+x}{2}+x^{2}\right)=22
Uttrykk 7\times \frac{7+x}{2} som en enkelt brøk.
2x^{2}-\left(\frac{7\left(7+x\right)}{2}+7x+\frac{x\left(7+x\right)}{2}+x^{2}\right)=22
Uttrykk x\times \frac{7+x}{2} som en enkelt brøk.
2x^{2}-\left(\frac{7\left(7+x\right)+x\left(7+x\right)}{2}+7x+x^{2}\right)=22
Siden \frac{7\left(7+x\right)}{2} og \frac{x\left(7+x\right)}{2} har samme nevner, kan du legge dem sammen ved å legge sammen tellerne.
2x^{2}-\left(\frac{49+7x+7x+x^{2}}{2}+7x+x^{2}\right)=22
Utfør multiplikasjonene i 7\left(7+x\right)+x\left(7+x\right).
2x^{2}-\left(\frac{49+14x+x^{2}}{2}+7x+x^{2}\right)=22
Kombiner like ledd i 49+7x+7x+x^{2}.
2x^{2}-\frac{49+14x+x^{2}}{2}-7x-x^{2}=22
Du finner den motsatte av \frac{49+14x+x^{2}}{2}+7x+x^{2} ved å finne den motsatte av hvert ledd.
x^{2}-\frac{49+14x+x^{2}}{2}-7x=22
Kombiner 2x^{2} og -x^{2} for å få x^{2}.
x^{2}-\left(\frac{49}{2}+7x+\frac{1}{2}x^{2}\right)-7x=22
Del hvert ledd av 49+14x+x^{2} på 2 for å få \frac{49}{2}+7x+\frac{1}{2}x^{2}.
x^{2}-\frac{49}{2}-7x-\frac{1}{2}x^{2}-7x=22
Du finner den motsatte av \frac{49}{2}+7x+\frac{1}{2}x^{2} ved å finne den motsatte av hvert ledd.
\frac{1}{2}x^{2}-\frac{49}{2}-7x-7x=22
Kombiner x^{2} og -\frac{1}{2}x^{2} for å få \frac{1}{2}x^{2}.
\frac{1}{2}x^{2}-\frac{49}{2}-14x=22
Kombiner -7x og -7x for å få -14x.
\frac{1}{2}x^{2}-\frac{49}{2}-14x-22=0
Trekk fra 22 fra begge sider.
\frac{1}{2}x^{2}-\frac{93}{2}-14x=0
Trekk fra 22 fra -\frac{49}{2} for å få -\frac{93}{2}.
\frac{1}{2}x^{2}-14x-\frac{93}{2}=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-14\right)±\sqrt{\left(-14\right)^{2}-4\times \frac{1}{2}\left(-\frac{93}{2}\right)}}{2\times \frac{1}{2}}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn \frac{1}{2} for a, -14 for b og -\frac{93}{2} for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-14\right)±\sqrt{196-4\times \frac{1}{2}\left(-\frac{93}{2}\right)}}{2\times \frac{1}{2}}
Kvadrer -14.
x=\frac{-\left(-14\right)±\sqrt{196-2\left(-\frac{93}{2}\right)}}{2\times \frac{1}{2}}
Multipliser -4 ganger \frac{1}{2}.
x=\frac{-\left(-14\right)±\sqrt{196+93}}{2\times \frac{1}{2}}
Multipliser -2 ganger -\frac{93}{2}.
x=\frac{-\left(-14\right)±\sqrt{289}}{2\times \frac{1}{2}}
Legg sammen 196 og 93.
x=\frac{-\left(-14\right)±17}{2\times \frac{1}{2}}
Ta kvadratroten av 289.
x=\frac{14±17}{2\times \frac{1}{2}}
Det motsatte av -14 er 14.
x=\frac{14±17}{1}
Multipliser 2 ganger \frac{1}{2}.
x=\frac{31}{1}
Nå kan du løse formelen x=\frac{14±17}{1} når ± er pluss. Legg sammen 14 og 17.
x=31
Del 31 på 1.
x=-\frac{3}{1}
Nå kan du løse formelen x=\frac{14±17}{1} når ± er minus. Trekk fra 17 fra 14.
x=-3
Del -3 på 1.
x=31 x=-3
Ligningen er nå løst.
2x^{2}-\left(7+x\right)\left(\frac{7+x}{2}+x\right)=22
Multipliser begge sider av ligningen med 2.
2x^{2}-\left(7\times \frac{7+x}{2}+7x+x\times \frac{7+x}{2}+x^{2}\right)=22
Bruk den distributive lov til å multiplisere 7+x med \frac{7+x}{2}+x.
2x^{2}-\left(\frac{7\left(7+x\right)}{2}+7x+x\times \frac{7+x}{2}+x^{2}\right)=22
Uttrykk 7\times \frac{7+x}{2} som en enkelt brøk.
2x^{2}-\left(\frac{7\left(7+x\right)}{2}+7x+\frac{x\left(7+x\right)}{2}+x^{2}\right)=22
Uttrykk x\times \frac{7+x}{2} som en enkelt brøk.
2x^{2}-\left(\frac{7\left(7+x\right)+x\left(7+x\right)}{2}+7x+x^{2}\right)=22
Siden \frac{7\left(7+x\right)}{2} og \frac{x\left(7+x\right)}{2} har samme nevner, kan du legge dem sammen ved å legge sammen tellerne.
2x^{2}-\left(\frac{49+7x+7x+x^{2}}{2}+7x+x^{2}\right)=22
Utfør multiplikasjonene i 7\left(7+x\right)+x\left(7+x\right).
2x^{2}-\left(\frac{49+14x+x^{2}}{2}+7x+x^{2}\right)=22
Kombiner like ledd i 49+7x+7x+x^{2}.
2x^{2}-\frac{49+14x+x^{2}}{2}-7x-x^{2}=22
Du finner den motsatte av \frac{49+14x+x^{2}}{2}+7x+x^{2} ved å finne den motsatte av hvert ledd.
x^{2}-\frac{49+14x+x^{2}}{2}-7x=22
Kombiner 2x^{2} og -x^{2} for å få x^{2}.
x^{2}-\left(\frac{49}{2}+7x+\frac{1}{2}x^{2}\right)-7x=22
Del hvert ledd av 49+14x+x^{2} på 2 for å få \frac{49}{2}+7x+\frac{1}{2}x^{2}.
x^{2}-\frac{49}{2}-7x-\frac{1}{2}x^{2}-7x=22
Du finner den motsatte av \frac{49}{2}+7x+\frac{1}{2}x^{2} ved å finne den motsatte av hvert ledd.
\frac{1}{2}x^{2}-\frac{49}{2}-7x-7x=22
Kombiner x^{2} og -\frac{1}{2}x^{2} for å få \frac{1}{2}x^{2}.
\frac{1}{2}x^{2}-\frac{49}{2}-14x=22
Kombiner -7x og -7x for å få -14x.
\frac{1}{2}x^{2}-14x=22+\frac{49}{2}
Legg til \frac{49}{2} på begge sider.
\frac{1}{2}x^{2}-14x=\frac{93}{2}
Legg sammen 22 og \frac{49}{2} for å få \frac{93}{2}.
\frac{\frac{1}{2}x^{2}-14x}{\frac{1}{2}}=\frac{\frac{93}{2}}{\frac{1}{2}}
Multipliser begge sider med 2.
x^{2}+\left(-\frac{14}{\frac{1}{2}}\right)x=\frac{\frac{93}{2}}{\frac{1}{2}}
Hvis du deler på \frac{1}{2}, gjør du om gangingen med \frac{1}{2}.
x^{2}-28x=\frac{\frac{93}{2}}{\frac{1}{2}}
Del -14 på \frac{1}{2} ved å multiplisere -14 med den resiproke verdien av \frac{1}{2}.
x^{2}-28x=93
Del \frac{93}{2} på \frac{1}{2} ved å multiplisere \frac{93}{2} med den resiproke verdien av \frac{1}{2}.
x^{2}-28x+\left(-14\right)^{2}=93+\left(-14\right)^{2}
Del -28, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -14. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -14 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-28x+196=93+196
Kvadrer -14.
x^{2}-28x+196=289
Legg sammen 93 og 196.
\left(x-14\right)^{2}=289
Faktoriser x^{2}-28x+196. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-14\right)^{2}}=\sqrt{289}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-14=17 x-14=-17
Forenkle.
x=31 x=-3
Legg til 14 på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}