Løs for x
x = \frac{\sqrt{21} - 1}{2} \approx 1,791287847
x=\frac{-\sqrt{21}-1}{2}\approx -2,791287847
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
x^{2}-x-\left(2x^{2}-5\right)=0
Kombiner x og -2x for å få -x.
x^{2}-x-2x^{2}+5=0
Du finner den motsatte av 2x^{2}-5 ved å finne den motsatte av hvert ledd.
-x^{2}-x+5=0
Kombiner x^{2} og -2x^{2} for å få -x^{2}.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-4\left(-1\right)\times 5}}{2\left(-1\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -1 for a, -1 for b og 5 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1+4\times 5}}{2\left(-1\right)}
Multipliser -4 ganger -1.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1+20}}{2\left(-1\right)}
Multipliser 4 ganger 5.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{21}}{2\left(-1\right)}
Legg sammen 1 og 20.
x=\frac{1±\sqrt{21}}{2\left(-1\right)}
Det motsatte av -1 er 1.
x=\frac{1±\sqrt{21}}{-2}
Multipliser 2 ganger -1.
x=\frac{\sqrt{21}+1}{-2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{1±\sqrt{21}}{-2} når ± er pluss. Legg sammen 1 og \sqrt{21}.
x=\frac{-\sqrt{21}-1}{2}
Del 1+\sqrt{21} på -2.
x=\frac{1-\sqrt{21}}{-2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{1±\sqrt{21}}{-2} når ± er minus. Trekk fra \sqrt{21} fra 1.
x=\frac{\sqrt{21}-1}{2}
Del 1-\sqrt{21} på -2.
x=\frac{-\sqrt{21}-1}{2} x=\frac{\sqrt{21}-1}{2}
Ligningen er nå løst.
x^{2}-x-\left(2x^{2}-5\right)=0
Kombiner x og -2x for å få -x.
x^{2}-x-2x^{2}+5=0
Du finner den motsatte av 2x^{2}-5 ved å finne den motsatte av hvert ledd.
-x^{2}-x+5=0
Kombiner x^{2} og -2x^{2} for å få -x^{2}.
-x^{2}-x=-5
Trekk fra 5 fra begge sider. Hvilket som helst tall trukket fra null gir sin negasjon.
\frac{-x^{2}-x}{-1}=-\frac{5}{-1}
Del begge sidene på -1.
x^{2}+\left(-\frac{1}{-1}\right)x=-\frac{5}{-1}
Hvis du deler på -1, gjør du om gangingen med -1.
x^{2}+x=-\frac{5}{-1}
Del -1 på -1.
x^{2}+x=5
Del -5 på -1.
x^{2}+x+\left(\frac{1}{2}\right)^{2}=5+\left(\frac{1}{2}\right)^{2}
Del 1, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+x+\frac{1}{4}=5+\frac{1}{4}
Kvadrer \frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+x+\frac{1}{4}=\frac{21}{4}
Legg sammen 5 og \frac{1}{4}.
\left(x+\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{21}{4}
Faktoriser x^{2}+x+\frac{1}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{1}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{21}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{1}{2}=\frac{\sqrt{21}}{2} x+\frac{1}{2}=-\frac{\sqrt{21}}{2}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{21}-1}{2} x=\frac{-\sqrt{21}-1}{2}
Trekk fra \frac{1}{2} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}