Faktoriser
\left(x-3\right)\left(x+5\right)
Evaluer
\left(x-3\right)\left(x+5\right)
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=2 ab=1\left(-15\right)=-15
Faktor iser uttrykket ved å gruppere. Først må uttrykket omskrives som x^{2}+ax+bx-15. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,15 -3,5
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -15.
-1+15=14 -3+5=2
Beregn summen for hvert par.
a=-3 b=5
Løsningen er paret som gir Summer 2.
\left(x^{2}-3x\right)+\left(5x-15\right)
Skriv om x^{2}+2x-15 som \left(x^{2}-3x\right)+\left(5x-15\right).
x\left(x-3\right)+5\left(x-3\right)
Faktor ut x i den første og 5 i den andre gruppen.
\left(x-3\right)\left(x+5\right)
Faktorer ut det felles leddet x-3 ved å bruke den distributive lov.
x^{2}+2x-15=0
Kvadratisk ligning for polynom kan faktoriseres ved hjelp av transformasjonen ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right), der x_{1} og x_{2} er løsningene for den kvadratiske ligningen ax^{2}+bx+c=0.
x=\frac{-2±\sqrt{2^{2}-4\left(-15\right)}}{2}
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-2±\sqrt{4-4\left(-15\right)}}{2}
Kvadrer 2.
x=\frac{-2±\sqrt{4+60}}{2}
Multipliser -4 ganger -15.
x=\frac{-2±\sqrt{64}}{2}
Legg sammen 4 og 60.
x=\frac{-2±8}{2}
Ta kvadratroten av 64.
x=\frac{6}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±8}{2} når ± er pluss. Legg sammen -2 og 8.
x=3
Del 6 på 2.
x=-\frac{10}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±8}{2} når ± er minus. Trekk fra 8 fra -2.
x=-5
Del -10 på 2.
x^{2}+2x-15=\left(x-3\right)\left(x-\left(-5\right)\right)
Faktoriser det opprinnelige uttrykket ved hjelp av ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right). Erstatt 3 med x_{1} og -5 med x_{2}.
x^{2}+2x-15=\left(x-3\right)\left(x+5\right)
Forenkle alle uttrykkene i formelen fra p-\left(-q\right)til p+q.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}