Løs for x (complex solution)
x=\sqrt{5}-1\approx 1,236067977
x=-\left(\sqrt{5}+1\right)\approx -3,236067977
Løs for x
x=\sqrt{5}-1\approx 1,236067977
x=-\sqrt{5}-1\approx -3,236067977
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
x^{2}+2x+4=8
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x^{2}+2x+4-8=8-8
Trekk fra 8 fra begge sider av ligningen.
x^{2}+2x+4-8=0
Når du trekker fra 8 fra seg selv har du 0 igjen.
x^{2}+2x-4=0
Trekk fra 8 fra 4.
x=\frac{-2±\sqrt{2^{2}-4\left(-4\right)}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, 2 for b og -4 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-2±\sqrt{4-4\left(-4\right)}}{2}
Kvadrer 2.
x=\frac{-2±\sqrt{4+16}}{2}
Multipliser -4 ganger -4.
x=\frac{-2±\sqrt{20}}{2}
Legg sammen 4 og 16.
x=\frac{-2±2\sqrt{5}}{2}
Ta kvadratroten av 20.
x=\frac{2\sqrt{5}-2}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±2\sqrt{5}}{2} når ± er pluss. Legg sammen -2 og 2\sqrt{5}.
x=\sqrt{5}-1
Del -2+2\sqrt{5} på 2.
x=\frac{-2\sqrt{5}-2}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±2\sqrt{5}}{2} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{5} fra -2.
x=-\sqrt{5}-1
Del -2-2\sqrt{5} på 2.
x=\sqrt{5}-1 x=-\sqrt{5}-1
Ligningen er nå løst.
x^{2}+2x+4=8
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
x^{2}+2x+4-4=8-4
Trekk fra 4 fra begge sider av ligningen.
x^{2}+2x=8-4
Når du trekker fra 4 fra seg selv har du 0 igjen.
x^{2}+2x=4
Trekk fra 4 fra 8.
x^{2}+2x+1^{2}=4+1^{2}
Del 2, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få 1. Deretter legger du til kvadrat firkanten av 1 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+2x+1=4+1
Kvadrer 1.
x^{2}+2x+1=5
Legg sammen 4 og 1.
\left(x+1\right)^{2}=5
Faktoriser x^{2}+2x+1. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+1\right)^{2}}=\sqrt{5}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+1=\sqrt{5} x+1=-\sqrt{5}
Forenkle.
x=\sqrt{5}-1 x=-\sqrt{5}-1
Trekk fra 1 fra begge sider av ligningen.
x^{2}+2x+4=8
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x^{2}+2x+4-8=8-8
Trekk fra 8 fra begge sider av ligningen.
x^{2}+2x+4-8=0
Når du trekker fra 8 fra seg selv har du 0 igjen.
x^{2}+2x-4=0
Trekk fra 8 fra 4.
x=\frac{-2±\sqrt{2^{2}-4\left(-4\right)}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, 2 for b og -4 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-2±\sqrt{4-4\left(-4\right)}}{2}
Kvadrer 2.
x=\frac{-2±\sqrt{4+16}}{2}
Multipliser -4 ganger -4.
x=\frac{-2±\sqrt{20}}{2}
Legg sammen 4 og 16.
x=\frac{-2±2\sqrt{5}}{2}
Ta kvadratroten av 20.
x=\frac{2\sqrt{5}-2}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±2\sqrt{5}}{2} når ± er pluss. Legg sammen -2 og 2\sqrt{5}.
x=\sqrt{5}-1
Del -2+2\sqrt{5} på 2.
x=\frac{-2\sqrt{5}-2}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±2\sqrt{5}}{2} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{5} fra -2.
x=-\sqrt{5}-1
Del -2-2\sqrt{5} på 2.
x=\sqrt{5}-1 x=-\sqrt{5}-1
Ligningen er nå løst.
x^{2}+2x+4=8
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
x^{2}+2x+4-4=8-4
Trekk fra 4 fra begge sider av ligningen.
x^{2}+2x=8-4
Når du trekker fra 4 fra seg selv har du 0 igjen.
x^{2}+2x=4
Trekk fra 4 fra 8.
x^{2}+2x+1^{2}=4+1^{2}
Del 2, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få 1. Deretter legger du til kvadrat firkanten av 1 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+2x+1=4+1
Kvadrer 1.
x^{2}+2x+1=5
Legg sammen 4 og 1.
\left(x+1\right)^{2}=5
Faktoriser x^{2}+2x+1. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+1\right)^{2}}=\sqrt{5}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+1=\sqrt{5} x+1=-\sqrt{5}
Forenkle.
x=\sqrt{5}-1 x=-\sqrt{5}-1
Trekk fra 1 fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}