Løs for x (complex solution)
x=-1+7\sqrt{3}i\approx -1+12,124355653i
x=-7\sqrt{3}i-1\approx -1-12,124355653i
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
x^{2}+134+2x=-14
Legg til 2x på begge sider.
x^{2}+134+2x+14=0
Legg til 14 på begge sider.
x^{2}+148+2x=0
Legg sammen 134 og 14 for å få 148.
x^{2}+2x+148=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-2±\sqrt{2^{2}-4\times 148}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, 2 for b og 148 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-2±\sqrt{4-4\times 148}}{2}
Kvadrer 2.
x=\frac{-2±\sqrt{4-592}}{2}
Multipliser -4 ganger 148.
x=\frac{-2±\sqrt{-588}}{2}
Legg sammen 4 og -592.
x=\frac{-2±14\sqrt{3}i}{2}
Ta kvadratroten av -588.
x=\frac{-2+14\sqrt{3}i}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±14\sqrt{3}i}{2} når ± er pluss. Legg sammen -2 og 14i\sqrt{3}.
x=-1+7\sqrt{3}i
Del -2+14i\sqrt{3} på 2.
x=\frac{-14\sqrt{3}i-2}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±14\sqrt{3}i}{2} når ± er minus. Trekk fra 14i\sqrt{3} fra -2.
x=-7\sqrt{3}i-1
Del -2-14i\sqrt{3} på 2.
x=-1+7\sqrt{3}i x=-7\sqrt{3}i-1
Ligningen er nå løst.
x^{2}+134+2x=-14
Legg til 2x på begge sider.
x^{2}+2x=-14-134
Trekk fra 134 fra begge sider.
x^{2}+2x=-148
Trekk fra 134 fra -14 for å få -148.
x^{2}+2x+1^{2}=-148+1^{2}
Del 2, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få 1. Deretter legger du til kvadrat firkanten av 1 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+2x+1=-148+1
Kvadrer 1.
x^{2}+2x+1=-147
Legg sammen -148 og 1.
\left(x+1\right)^{2}=-147
Faktoriser x^{2}+2x+1. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+1\right)^{2}}=\sqrt{-147}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+1=7\sqrt{3}i x+1=-7\sqrt{3}i
Forenkle.
x=-1+7\sqrt{3}i x=-7\sqrt{3}i-1
Trekk fra 1 fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}