Løs for x
x = \frac{\sqrt{4582} - 1}{3} \approx 22,230157334
x=\frac{-\sqrt{4582}-1}{3}\approx -22,896824001
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
x^{2}+\frac{2}{3}x-509=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\frac{2}{3}±\sqrt{\left(\frac{2}{3}\right)^{2}-4\left(-509\right)}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, \frac{2}{3} for b og -509 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\frac{2}{3}±\sqrt{\frac{4}{9}-4\left(-509\right)}}{2}
Kvadrer \frac{2}{3} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x=\frac{-\frac{2}{3}±\sqrt{\frac{4}{9}+2036}}{2}
Multipliser -4 ganger -509.
x=\frac{-\frac{2}{3}±\sqrt{\frac{18328}{9}}}{2}
Legg sammen \frac{4}{9} og 2036.
x=\frac{-\frac{2}{3}±\frac{2\sqrt{4582}}{3}}{2}
Ta kvadratroten av \frac{18328}{9}.
x=\frac{2\sqrt{4582}-2}{2\times 3}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-\frac{2}{3}±\frac{2\sqrt{4582}}{3}}{2} når ± er pluss. Legg sammen -\frac{2}{3} og \frac{2\sqrt{4582}}{3}.
x=\frac{\sqrt{4582}-1}{3}
Del \frac{-2+2\sqrt{4582}}{3} på 2.
x=\frac{-2\sqrt{4582}-2}{2\times 3}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-\frac{2}{3}±\frac{2\sqrt{4582}}{3}}{2} når ± er minus. Trekk fra \frac{2\sqrt{4582}}{3} fra -\frac{2}{3}.
x=\frac{-\sqrt{4582}-1}{3}
Del \frac{-2-2\sqrt{4582}}{3} på 2.
x=\frac{\sqrt{4582}-1}{3} x=\frac{-\sqrt{4582}-1}{3}
Ligningen er nå løst.
x^{2}+\frac{2}{3}x-509=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
x^{2}+\frac{2}{3}x-509-\left(-509\right)=-\left(-509\right)
Legg til 509 på begge sider av ligningen.
x^{2}+\frac{2}{3}x=-\left(-509\right)
Når du trekker fra -509 fra seg selv har du 0 igjen.
x^{2}+\frac{2}{3}x=509
Trekk fra -509 fra 0.
x^{2}+\frac{2}{3}x+\left(\frac{1}{3}\right)^{2}=509+\left(\frac{1}{3}\right)^{2}
Del \frac{2}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{3}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{3} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}=509+\frac{1}{9}
Kvadrer \frac{1}{3} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}=\frac{4582}{9}
Legg sammen 509 og \frac{1}{9}.
\left(x+\frac{1}{3}\right)^{2}=\frac{4582}{9}
Faktoriser x^{2}+\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{1}{3}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{4582}{9}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{1}{3}=\frac{\sqrt{4582}}{3} x+\frac{1}{3}=-\frac{\sqrt{4582}}{3}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{4582}-1}{3} x=\frac{-\sqrt{4582}-1}{3}
Trekk fra \frac{1}{3} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}