Løs for x
x = -\frac{14}{3} = -4\frac{2}{3} \approx -4,666666667
x=5
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
x^{2}\times 3-x-70=0
Trekk fra 70 fra begge sider.
a+b=-1 ab=3\left(-70\right)=-210
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 3x^{2}+ax+bx-70. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-210 2,-105 3,-70 5,-42 6,-35 7,-30 10,-21 14,-15
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -210.
1-210=-209 2-105=-103 3-70=-67 5-42=-37 6-35=-29 7-30=-23 10-21=-11 14-15=-1
Beregn summen for hvert par.
a=-15 b=14
Løsningen er paret som gir Summer -1.
\left(3x^{2}-15x\right)+\left(14x-70\right)
Skriv om 3x^{2}-x-70 som \left(3x^{2}-15x\right)+\left(14x-70\right).
3x\left(x-5\right)+14\left(x-5\right)
Faktor ut 3x i den første og 14 i den andre gruppen.
\left(x-5\right)\left(3x+14\right)
Faktorer ut det felles leddet x-5 ved å bruke den distributive lov.
x=5 x=-\frac{14}{3}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x-5=0 og 3x+14=0.
3x^{2}-x=70
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
3x^{2}-x-70=70-70
Trekk fra 70 fra begge sider av ligningen.
3x^{2}-x-70=0
Når du trekker fra 70 fra seg selv har du 0 igjen.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-4\times 3\left(-70\right)}}{2\times 3}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 3 for a, -1 for b og -70 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-12\left(-70\right)}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1+840}}{2\times 3}
Multipliser -12 ganger -70.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{841}}{2\times 3}
Legg sammen 1 og 840.
x=\frac{-\left(-1\right)±29}{2\times 3}
Ta kvadratroten av 841.
x=\frac{1±29}{2\times 3}
Det motsatte av -1 er 1.
x=\frac{1±29}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
x=\frac{30}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{1±29}{6} når ± er pluss. Legg sammen 1 og 29.
x=5
Del 30 på 6.
x=-\frac{28}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{1±29}{6} når ± er minus. Trekk fra 29 fra 1.
x=-\frac{14}{3}
Forkort brøken \frac{-28}{6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=5 x=-\frac{14}{3}
Ligningen er nå løst.
3x^{2}-x=70
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{3x^{2}-x}{3}=\frac{70}{3}
Del begge sidene på 3.
x^{2}-\frac{1}{3}x=\frac{70}{3}
Hvis du deler på 3, gjør du om gangingen med 3.
x^{2}-\frac{1}{3}x+\left(-\frac{1}{6}\right)^{2}=\frac{70}{3}+\left(-\frac{1}{6}\right)^{2}
Del -\frac{1}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{6}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{6} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{1}{3}x+\frac{1}{36}=\frac{70}{3}+\frac{1}{36}
Kvadrer -\frac{1}{6} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{1}{3}x+\frac{1}{36}=\frac{841}{36}
Legg sammen \frac{70}{3} og \frac{1}{36} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{1}{6}\right)^{2}=\frac{841}{36}
Faktoriser x^{2}-\frac{1}{3}x+\frac{1}{36}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{6}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{841}{36}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{6}=\frac{29}{6} x-\frac{1}{6}=-\frac{29}{6}
Forenkle.
x=5 x=-\frac{14}{3}
Legg til \frac{1}{6} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}