{ \left(3x+2 \right) }^{ } (x+3)=x+4
Løs for x
x=\frac{\sqrt{19}-5}{3}\approx -0,213700352
x=\frac{-\sqrt{19}-5}{3}\approx -3,119632981
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
\left(3x+2\right)\left(x+3\right)=x+4
Regn ut 3x+2 opphøyd i 1 og få 3x+2.
3x^{2}+11x+6=x+4
Bruk den distributive lov til å multiplisere 3x+2 med x+3 og kombinere like ledd.
3x^{2}+11x+6-x=4
Trekk fra x fra begge sider.
3x^{2}+10x+6=4
Kombiner 11x og -x for å få 10x.
3x^{2}+10x+6-4=0
Trekk fra 4 fra begge sider.
3x^{2}+10x+2=0
Trekk fra 4 fra 6 for å få 2.
x=\frac{-10±\sqrt{10^{2}-4\times 3\times 2}}{2\times 3}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 3 for a, 10 for b og 2 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-10±\sqrt{100-4\times 3\times 2}}{2\times 3}
Kvadrer 10.
x=\frac{-10±\sqrt{100-12\times 2}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
x=\frac{-10±\sqrt{100-24}}{2\times 3}
Multipliser -12 ganger 2.
x=\frac{-10±\sqrt{76}}{2\times 3}
Legg sammen 100 og -24.
x=\frac{-10±2\sqrt{19}}{2\times 3}
Ta kvadratroten av 76.
x=\frac{-10±2\sqrt{19}}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
x=\frac{2\sqrt{19}-10}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-10±2\sqrt{19}}{6} når ± er pluss. Legg sammen -10 og 2\sqrt{19}.
x=\frac{\sqrt{19}-5}{3}
Del -10+2\sqrt{19} på 6.
x=\frac{-2\sqrt{19}-10}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-10±2\sqrt{19}}{6} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{19} fra -10.
x=\frac{-\sqrt{19}-5}{3}
Del -10-2\sqrt{19} på 6.
x=\frac{\sqrt{19}-5}{3} x=\frac{-\sqrt{19}-5}{3}
Ligningen er nå løst.
\left(3x+2\right)\left(x+3\right)=x+4
Regn ut 3x+2 opphøyd i 1 og få 3x+2.
3x^{2}+11x+6=x+4
Bruk den distributive lov til å multiplisere 3x+2 med x+3 og kombinere like ledd.
3x^{2}+11x+6-x=4
Trekk fra x fra begge sider.
3x^{2}+10x+6=4
Kombiner 11x og -x for å få 10x.
3x^{2}+10x=4-6
Trekk fra 6 fra begge sider.
3x^{2}+10x=-2
Trekk fra 6 fra 4 for å få -2.
\frac{3x^{2}+10x}{3}=-\frac{2}{3}
Del begge sidene på 3.
x^{2}+\frac{10}{3}x=-\frac{2}{3}
Hvis du deler på 3, gjør du om gangingen med 3.
x^{2}+\frac{10}{3}x+\left(\frac{5}{3}\right)^{2}=-\frac{2}{3}+\left(\frac{5}{3}\right)^{2}
Del \frac{10}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{5}{3}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{5}{3} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{10}{3}x+\frac{25}{9}=-\frac{2}{3}+\frac{25}{9}
Kvadrer \frac{5}{3} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{10}{3}x+\frac{25}{9}=\frac{19}{9}
Legg sammen -\frac{2}{3} og \frac{25}{9} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{5}{3}\right)^{2}=\frac{19}{9}
Faktoriser x^{2}+\frac{10}{3}x+\frac{25}{9}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{5}{3}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{19}{9}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{5}{3}=\frac{\sqrt{19}}{3} x+\frac{5}{3}=-\frac{\sqrt{19}}{3}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{19}-5}{3} x=\frac{-\sqrt{19}-5}{3}
Trekk fra \frac{5}{3} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}