Løs for x (complex solution)
x=\frac{2+\sqrt{5}i}{9}\approx 0,222222222+0,248451997i
x=\frac{-\sqrt{5}i+2}{9}\approx 0,222222222-0,248451997i
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3^{2}x^{2}-4x+1=0
Utvid \left(3x\right)^{2}.
9x^{2}-4x+1=0
Regn ut 3 opphøyd i 2 og få 9.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{\left(-4\right)^{2}-4\times 9}}{2\times 9}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 9 for a, -4 for b og 1 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{16-4\times 9}}{2\times 9}
Kvadrer -4.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{16-36}}{2\times 9}
Multipliser -4 ganger 9.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{-20}}{2\times 9}
Legg sammen 16 og -36.
x=\frac{-\left(-4\right)±2\sqrt{5}i}{2\times 9}
Ta kvadratroten av -20.
x=\frac{4±2\sqrt{5}i}{2\times 9}
Det motsatte av -4 er 4.
x=\frac{4±2\sqrt{5}i}{18}
Multipliser 2 ganger 9.
x=\frac{4+2\sqrt{5}i}{18}
Nå kan du løse formelen x=\frac{4±2\sqrt{5}i}{18} når ± er pluss. Legg sammen 4 og 2i\sqrt{5}.
x=\frac{2+\sqrt{5}i}{9}
Del 4+2i\sqrt{5} på 18.
x=\frac{-2\sqrt{5}i+4}{18}
Nå kan du løse formelen x=\frac{4±2\sqrt{5}i}{18} når ± er minus. Trekk fra 2i\sqrt{5} fra 4.
x=\frac{-\sqrt{5}i+2}{9}
Del 4-2i\sqrt{5} på 18.
x=\frac{2+\sqrt{5}i}{9} x=\frac{-\sqrt{5}i+2}{9}
Ligningen er nå løst.
3^{2}x^{2}-4x+1=0
Utvid \left(3x\right)^{2}.
9x^{2}-4x+1=0
Regn ut 3 opphøyd i 2 og få 9.
9x^{2}-4x=-1
Trekk fra 1 fra begge sider. Hvilket som helst tall trukket fra null gir sin negasjon.
\frac{9x^{2}-4x}{9}=-\frac{1}{9}
Del begge sidene på 9.
x^{2}-\frac{4}{9}x=-\frac{1}{9}
Hvis du deler på 9, gjør du om gangingen med 9.
x^{2}-\frac{4}{9}x+\left(-\frac{2}{9}\right)^{2}=-\frac{1}{9}+\left(-\frac{2}{9}\right)^{2}
Del -\frac{4}{9}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{2}{9}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{2}{9} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{4}{9}x+\frac{4}{81}=-\frac{1}{9}+\frac{4}{81}
Kvadrer -\frac{2}{9} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{4}{9}x+\frac{4}{81}=-\frac{5}{81}
Legg sammen -\frac{1}{9} og \frac{4}{81} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{2}{9}\right)^{2}=-\frac{5}{81}
Faktoriser x^{2}-\frac{4}{9}x+\frac{4}{81}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{2}{9}\right)^{2}}=\sqrt{-\frac{5}{81}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{2}{9}=\frac{\sqrt{5}i}{9} x-\frac{2}{9}=-\frac{\sqrt{5}i}{9}
Forenkle.
x=\frac{2+\sqrt{5}i}{9} x=\frac{-\sqrt{5}i+2}{9}
Legg til \frac{2}{9} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}