Løs for x
x = \frac{5}{4} = 1\frac{1}{4} = 1,25
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
\left(\sqrt{\frac{1}{2}+\frac{1}{4}+\frac{1}{8}+\frac{1}{16}+\frac{1}{2}x}\right)^{2}=x^{2}
Kvadrer begge sider av ligningen.
\left(\sqrt{\frac{2}{4}+\frac{1}{4}+\frac{1}{8}+\frac{1}{16}+\frac{1}{2}x}\right)^{2}=x^{2}
Minste felles multiplum av 2 og 4 er 4. Konverter \frac{1}{2} og \frac{1}{4} til brøker med nevner 4.
\left(\sqrt{\frac{2+1}{4}+\frac{1}{8}+\frac{1}{16}+\frac{1}{2}x}\right)^{2}=x^{2}
Siden \frac{2}{4} og \frac{1}{4} har samme nevner, kan du legge dem sammen ved å legge sammen tellerne.
\left(\sqrt{\frac{3}{4}+\frac{1}{8}+\frac{1}{16}+\frac{1}{2}x}\right)^{2}=x^{2}
Legg sammen 2 og 1 for å få 3.
\left(\sqrt{\frac{6}{8}+\frac{1}{8}+\frac{1}{16}+\frac{1}{2}x}\right)^{2}=x^{2}
Minste felles multiplum av 4 og 8 er 8. Konverter \frac{3}{4} og \frac{1}{8} til brøker med nevner 8.
\left(\sqrt{\frac{6+1}{8}+\frac{1}{16}+\frac{1}{2}x}\right)^{2}=x^{2}
Siden \frac{6}{8} og \frac{1}{8} har samme nevner, kan du legge dem sammen ved å legge sammen tellerne.
\left(\sqrt{\frac{7}{8}+\frac{1}{16}+\frac{1}{2}x}\right)^{2}=x^{2}
Legg sammen 6 og 1 for å få 7.
\left(\sqrt{\frac{14}{16}+\frac{1}{16}+\frac{1}{2}x}\right)^{2}=x^{2}
Minste felles multiplum av 8 og 16 er 16. Konverter \frac{7}{8} og \frac{1}{16} til brøker med nevner 16.
\left(\sqrt{\frac{14+1}{16}+\frac{1}{2}x}\right)^{2}=x^{2}
Siden \frac{14}{16} og \frac{1}{16} har samme nevner, kan du legge dem sammen ved å legge sammen tellerne.
\left(\sqrt{\frac{15}{16}+\frac{1}{2}x}\right)^{2}=x^{2}
Legg sammen 14 og 1 for å få 15.
\frac{15}{16}+\frac{1}{2}x=x^{2}
Regn ut \sqrt{\frac{15}{16}+\frac{1}{2}x} opphøyd i 2 og få \frac{15}{16}+\frac{1}{2}x.
\frac{15}{16}+\frac{1}{2}x-x^{2}=0
Trekk fra x^{2} fra begge sider.
-x^{2}+\frac{1}{2}x+\frac{15}{16}=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\frac{1}{2}±\sqrt{\left(\frac{1}{2}\right)^{2}-4\left(-1\right)\times \frac{15}{16}}}{2\left(-1\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -1 for a, \frac{1}{2} for b og \frac{15}{16} for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\frac{1}{2}±\sqrt{\frac{1}{4}-4\left(-1\right)\times \frac{15}{16}}}{2\left(-1\right)}
Kvadrer \frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x=\frac{-\frac{1}{2}±\sqrt{\frac{1}{4}+4\times \frac{15}{16}}}{2\left(-1\right)}
Multipliser -4 ganger -1.
x=\frac{-\frac{1}{2}±\sqrt{\frac{1+15}{4}}}{2\left(-1\right)}
Multipliser 4 ganger \frac{15}{16}.
x=\frac{-\frac{1}{2}±\sqrt{4}}{2\left(-1\right)}
Legg sammen \frac{1}{4} og \frac{15}{4} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
x=\frac{-\frac{1}{2}±2}{2\left(-1\right)}
Ta kvadratroten av 4.
x=\frac{-\frac{1}{2}±2}{-2}
Multipliser 2 ganger -1.
x=\frac{\frac{3}{2}}{-2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-\frac{1}{2}±2}{-2} når ± er pluss. Legg sammen -\frac{1}{2} og 2.
x=-\frac{3}{4}
Del \frac{3}{2} på -2.
x=-\frac{\frac{5}{2}}{-2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-\frac{1}{2}±2}{-2} når ± er minus. Trekk fra 2 fra -\frac{1}{2}.
x=\frac{5}{4}
Del -\frac{5}{2} på -2.
x=-\frac{3}{4} x=\frac{5}{4}
Ligningen er nå løst.
\sqrt{\frac{1}{2}+\frac{1}{4}+\frac{1}{8}+\frac{1}{16}+\frac{1}{2}\left(-\frac{3}{4}\right)}=-\frac{3}{4}
Erstatt -\frac{3}{4} med x i ligningen \sqrt{\frac{1}{2}+\frac{1}{4}+\frac{1}{8}+\frac{1}{16}+\frac{1}{2}x}=x.
\frac{3}{4}=-\frac{3}{4}
Forenkle. Verdien x=-\frac{3}{4} oppfyller ikke formelen fordi venstre og høyre side har motsatte tegn.
\sqrt{\frac{1}{2}+\frac{1}{4}+\frac{1}{8}+\frac{1}{16}+\frac{1}{2}\times \frac{5}{4}}=\frac{5}{4}
Erstatt \frac{5}{4} med x i ligningen \sqrt{\frac{1}{2}+\frac{1}{4}+\frac{1}{8}+\frac{1}{16}+\frac{1}{2}x}=x.
\frac{5}{4}=\frac{5}{4}
Forenkle. Verdien x=\frac{5}{4} tilfredsstiller ligningen.
x=\frac{5}{4}
Ligningen \sqrt{\frac{x}{2}+\frac{15}{16}}=x har en unik løsning.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}